1 Be merciful unto me, O God: for man would swallow me up; he fighting daily oppresseth me.

2 Mine enemies would daily swallow me up: for they be many that fight against me, O thou most High.

3 What time I am afraid, I will trust in thee.

4 In God I will praise his word, in God I have put my trust; I will not fear what flesh can do unto me.

5 Every day they wrest my words: all their thoughts are against me for evil.

6 They gather themselves together, they hide themselves, they mark my steps, when they wait for my soul.

7 Shall they escape by iniquity? in thine anger cast down the people, O God.

8 Thou tellest my wanderings: put thou my tears into thy bottle: are they not in thy book?

9 When I cry unto thee, then shall mine enemies turn back: this I know; for God is for me.

10 In God will I praise his word: in the LORD will I praise his word.

11 In God have I put my trust: I will not be afraid what man can do unto me.

12 Thy vows are upon me, O God: I will render praises unto thee.

13 For thou hast delivered my soul from death: wilt not thou deliver my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living?

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}

2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.