To the chief Musician, Al-taschith, Michtam of David; when Saul sent, and they watched the house to kill him.

1 Deliver me from mine enemies, O my God: defend me from them that rise up against me.

2 Deliver me from the workers of iniquity, and save me from bloody men.

3 For, lo, they lie in wait for my soul: the mighty are gathered against me; not for my transgression, nor for my sin, O LORD.

4 They run and prepare themselves without my fault: awake to help me, and behold.

5 Thou therefore, O LORD God of hosts, the God of Israel, awake to visit all the heathen: be not merciful to any wicked transgressors. Selah.

6 They return at evening: they make a noise like a dog, and go round about the city.

7 Behold, they belch out with their mouth: swords are in their lips: for who, say they, doth hear?

8 But thou, O LORD, shalt laugh at them; thou shalt have all the heathen in derision.

9 Because of his strength will I wait upon thee: for God is my defence.

10 The God of my mercy shall prevent me: God shall let me see my desire upon mine enemies.

11 Slay them not, lest my people forget: scatter them by thy power; and bring them down, O Lord our shield.

12 For the sin of their mouth and the words of their lips let them even be taken in their pride: and for cursing and lying which they speak.

13 Consume them in wrath, consume them, that they may not be: and let them know that God ruleth in Jacob unto the ends of the earth. Selah.

14 And at evening let them return; and let them make a noise like a dog, and go round about the city.

15 Let them wander up and down for meat, and grudge if they be not satisfied.

16 But I will sing of thy power; yea, I will sing aloud of thy mercy in the morning: for thou hast been my defence and refuge in the day of my trouble.

17 Unto thee, O my strength, will I sing: for God is my defence, and the God of my mercy.

1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}

2 Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,

3 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!

4 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!

5 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!

6 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.

7 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

8 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?

9 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.

10 Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}

11 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.

12 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

13 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!

14 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.

15 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.

17 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.

18 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.