1 Give ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest between the cherubims, shine forth.

2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up thy strength, and come and save us.

3 Turn us again, O God, and cause thy face to shine; and we shall be saved.

4 O LORD God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?

5 Thou feedest them with the bread of tears; and givest them tears to drink in great measure.

6 Thou makest us a strife unto our neighbours: and our enemies laugh among themselves.

7 Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine; and we shall be saved.

8 Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.

9 Thou preparedst room before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.

10 The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.

11 She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.

12 Why hast thou then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?

13 The boar out of the wood doth waste it, and the wild beast of the field doth devour it.

14 Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;

15 And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.

16 It is burned with fire, it is cut down: they perish at the rebuke of thy countenance.

17 Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou madest strong for thyself.

18 So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.

19 Turn us again, O LORD God of hosts, cause thy face to shine; and we shall be saved.

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!