1 Do ye indeed speak righteousness, O congregation? do ye judge uprightly, O ye sons of men?
2 Yea, in heart ye work wickedness; ye weigh the violence of your hands in the earth.
3 The wicked are estranged from the womb: they go astray as soon as they be born, speaking lies.
4 Their poison is like the poison of a serpent: they are like the deaf adder that stoppeth her ear;
5 Which will not hearken to the voice of charmers, charming never so wisely.
6 Break their teeth, O God, in their mouth: break out the great teeth of the young lions, O LORD.
7 Let them melt away as waters which run continually: when he bendeth his bow to shoot his arrows, let them be as cut in pieces.
8 As a snail which melteth, let every one of them pass away: like the untimely birth of a woman, that they may not see the sun.
9 Before your pots can feel the thorns, he shall take them away as with a whirlwind, both living, and in his wrath.
10 The righteous shall rejoice when he seeth the vengeance: he shall wash his feet in the blood of the wicked.
11 So that a man shall say, Verily there is a reward for the righteous: verily he is a God that judgeth in the earth.
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}
2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?
3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.
4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.
5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,
6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.
7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!
8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!
9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!
10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}
11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.
12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.