1 Then Job replied:2 "Doubtless you are the only people who matter, and wisdom will die with you!3 But I have a mind as well as you; I am not inferior to you. Who does not know all these things?4 "I have become a laughingstock to my friends, though I called on God and he answered — a mere laughingstock, though righteous and blameless!5 Those who are at ease have contempt for misfortune as the fate of those whose feet are slipping.6 The tents of marauders are undisturbed, and those who provoke God are secure — those God has in his hand. [^1]7 "But ask the animals, and they will teach you, or the birds in the sky, and they will tell you;8 or speak to the earth, and it will teach you, or let the fish in the sea inform you.9 Which of all these does not know that the hand of the LORD has done this?10 In his hand is the life of every creature and the breath of all mankind.11 Does not the ear test words as the tongue tastes food?12 Is not wisdom found among the aged? Does not long life bring understanding?13 "To God belong wisdom and power; counsel and understanding are his.14 What he tears down cannot be rebuilt; those he imprisons cannot be released.15 If he holds back the waters, there is drought; if he lets them loose, they devastate the land.16 To him belong strength and insight; both deceived and deceiver are his.17 He leads rulers away stripped and makes fools of judges.18 He takes off the shackles put on by kings and ties a loincloth "around their waist.19 He leads priests away stripped and overthrows officials long established.20 He silences the lips of trusted advisers and takes away the discernment of elders.21 He pours contempt on nobles and disarms the mighty.22 He reveals the deep things of darkness and brings utter darkness into the light.23 He makes nations great, and destroys them; he enlarges nations, and disperses them.24 He deprives the leaders of the earth of their reason; he makes them wander in a trackless waste.25 They grope in darkness with no light; he makes them stagger like drunkards.

1 Da tok Job til orde og sa:2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.