1 Then Eliphaz the Temanite replied:2 "Would a wise person answer with empty notions or fill their belly with the hot east wind?3 Would they argue with useless words, with speeches that have no value?4 But you even undermine piety and hinder devotion to God.5 Your sin prompts your mouth; you adopt the tongue of the crafty.6 Your own mouth condemns you, not mine; your own lips testify against you.7 "Are you the first man ever born? Were you brought forth before the hills?8 Do you listen in on God's council? Do you have a monopoly on wisdom?9 What do you know that we do not know? What insights do you have that we do not have?10 The gray-haired and the aged are on our side, men even older than your father.11 Are God's consolations not enough for you, words spoken gently to you?12 Why has your heart carried you away, and why do your eyes flash,13 so that you vent your rage against God and pour out such words from your mouth?14 "What are mortals, that they could be pure, or those born of woman, that they could be righteous?15 If God places no trust in his holy ones, if even the heavens are not pure in his eyes,16 how much less mortals, who are vile and corrupt, who drink up evil like water!17 "Listen to me and I will explain to you; let me tell you what I have seen,18 what the wise have declared, hiding nothing received from their ancestors19 (to whom alone the land was given when no foreigners moved among them):20 All his days the wicked man suffers torment, the ruthless man through all the years stored up for him.21 Terrifying sounds fill his ears; when all seems well, marauders attack him.22 He despairs of escaping the realm of darkness; he is marked for the sword.23 He wanders about for food like a vulture; he knows the day of darkness is at hand.24 Distress and anguish fill him with terror; troubles overwhelm him, like a king poised to attack,25 because he shakes his fist at God and vaunts himself against the Almighty,26 defiantly charging against him with a thick, strong shield.27 "Though his face is covered with fat and his waist bulges with flesh,28 he will inhabit ruined towns and houses where no one lives, houses crumbling to rubble.29 He will no longer be rich and his wealth will not endure, nor will his possessions spread over the land.30 He will not escape the darkness; a flame will wither his shoots, and the breath of God's mouth will carry him away.31 Let him not deceive himself by trusting what is worthless, for he will get nothing in return.32 Before his time he will wither, and his branches will not flourish.33 He will be like a vine stripped of its unripe grapes, like an olive tree shedding its blossoms.34 For the company of the godless will be barren, and fire will consume the tents of those who love bribes.35 They conceive trouble and give birth to evil; their womb fashions deceit."

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.