1 "Can you pull in Leviathan with a fishhook or tie down its tongue with a rope?2 Can you put a cord through its nose or pierce its jaw with a hook?3 Will it keep begging you for mercy? Will it speak to you with gentle words?4 Will it make an agreement with you for you to take it as your slave for life?5 Can you make a pet of it like a bird or put it on a leash for the young women in your house?6 Will traders barter for it? Will they divide it up among the merchants?7 Can you fill its hide with harpoons or its head with fishing spears?8 If you lay a hand on it, you will remember the struggle and never do it again!9 Any hope of subduing it is false; the mere sight of it is overpowering.10 No one is fierce enough to rouse it. Who then is able to stand against me?11 Who has a claim against me that I must pay? Everything under heaven belongs to me.12 "I will not fail to speak of Leviathan's limbs, its strength and its graceful form.13 Who can strip off its outer coat? Who can penetrate its double coat of armor "?14 Who dares open the doors of its mouth, ringed about with fearsome teeth?15 Its back has "rows of shields tightly sealed together;16 each is so close to the next that no air can pass between.17 They are joined fast to one another; they cling together and cannot be parted.18 Its snorting throws out flashes of light; its eyes are like the rays of dawn.19 Flames stream from its mouth; sparks of fire shoot out.20 Smoke pours from its nostrils as from a boiling pot over burning reeds.21 Its breath sets coals ablaze, and flames dart from its mouth.22 Strength resides in its neck; dismay goes before it.23 The folds of its flesh are tightly joined; they are firm and immovable.24 Its chest is hard as rock, hard as a lower millstone.25 When it rises up, the mighty are terrified; they retreat before its thrashing.26 The sword that reaches it has no effect, nor does the spear or the dart or the javelin.27 Iron it treats like straw and bronze like rotten wood.28 Arrows do not make it flee; slingstones are like chaff to it.29 A club seems to it but a piece of straw; it laughs at the rattling of the lance.30 Its undersides are jagged potsherds, leaving a trail in the mud like a threshing sledge.31 It makes the depths churn like a boiling caldron and stirs up the sea like a pot of ointment.32 It leaves a glistening wake behind it; one would think the deep had white hair.33 Nothing on earth is its equal — a creature without fear.34 It looks down on all that are haughty; it is king over all that are proud."

1 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?2 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.3 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.4 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?5 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.6 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.7 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.8 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.9 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.10 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.11 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.12 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.13 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.14 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.15 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.16 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.17 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.18 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.19 Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}20 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.21 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.22 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.23 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.24 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.25 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.