1 Jó tomou então a palavra nestes termos:
2 Como sabes sustentar bem o fraco, e socorrer um braço sem vigor!
3 Como sabes aconselhar o ignorante, e dar mostras de abundante sabedoria!
4 A quem diriges este discurso? Sob a inspiração de quem falas tu?
5 As sombras agitam-se embaixo {da terra}, as águas e seus habitantes {estão temerosos}.
6 A região dos mortos está aberta diante dele, os infernos não têm véu.
7 Estende o setentrião sobre o vácuo, suspende a terra acima do nada.
8 Prende as águas em suas nuvens, e as nuvens não se rasgam sob seu peso.
9 Vela a face da lua, estendendo sobre ela uma nuvem.
10 Traçou um círculo à superfície das águas, onde a luz confina com as trevas.
11 As colunas do céu estremecem e assustam-se com a sua ameaça.
12 Com seu poder levanta o mar, com sua sabedoria destruiu Raab.
13 Seu sopro varreu os céus, e sua mão feriu a serpente fugitiva.
14 Eis que tudo isso não é mais que o contorno de suas obras, e se apenas percebemos um fraco eco dessas obras, quem compreenderá o trovão de seu poder?
1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?