1 Então, do seio da tempestade, o Senhor deu a Jó esta resposta:
2 Quem é aquele que obscurece assim a Providência com discursos sem inteligência?
3 Cinge os teus rins como um homem; vou interrogar-te e tu me responderás.
4 Onde estavas quando lancei os fundamentos da terra? Fala, se estiveres informado disso.
5 Quem lhe tomou as medidas, já que o sabes? Quem sobre ela estendeu o cordel?
6 Sobre que repousam suas bases? Quem colocou nela a pedra de ângulo,
7 sob os alegres concertos dos astros da manhã, sob as aclamações de todos os filhos de Deus?
8 Quem fechou com portas o mar, quando brotou do seio maternal,
9 quando lhe dei as nuvens por vestimenta, e o enfaixava com névoas tenebrosas;
10 quando lhe tracei limites, e lhe pus portas e ferrolhos,
11 dizendo: Chegarás até aqui, não irás mais longe; aqui se deterá o orgulho de tuas ondas?
12 Algum dia na vida deste ordens à manhã? Indicaste à aurora o seu lugar,
13 para que ela alcançasse as extremidades da terra, e dela sacudisse os maus,
14 para que ela tome forma como a argila de sinete e tome cor como um vestido,
15 para que seja recusada aos maus a sua luz, e sejam quebrados seus braços já erguidos?
16 Foste até as fontes do mar? Passaste até o fundo do abismo?
17 Apareceram-te, porventura, as portas da morte? Viste, por acaso, as portas da tenebrosa morada?
18 Abraçaste com o olhar a extensão da terra? Fala, se sabes tudo isso!
19 Qual é o caminho da morada luminosa? Onde é a residência das trevas?
20 Poderias alcançá-la em seu domínio, e reconhecer as veredas de sua morada?
21 Deverias sabê-lo, pois já tinhas nascido: são tão numerosos os teus dias!
22 Penetraste nos depósitos da neve? Visitaste os armazéns dos granizos,
23 que reservo para os tempos de tormento, para os dias de luta e de batalha?
24 Por que caminho se espalha o nevoeiro, e o vento do oriente se expande pela terra?
25 Quem abre um canal para os aguaceiros, e uma rota para o relâmpago,
26 para fazer chover sobre uma terra desabitada, sobre um deserto sem seres humanos,
27 para regar regiões vastas e desoladas, para nelas fazer germinar a erva verdejante?
28 Terá a chuva um pai? Quem gera as gotas do orvalho?
29 De que seio sai o gelo, quem engendra a geada do céu,
30 quando endurecem as águas como a pedra, e se torna sólida a superfície do abismo?
31 És tu que atas os laços das Plêiades, ou que desatas as correntes do Órion?
32 És tu que fazes sair a seu tempo as constelações, e conduzes a grande Ursa com seus filhinhos?
33 Conheces as leis do céu, regulas sua influência sobre a terra?
34 Levantarás a tua voz até as nuvens, e o dilúvio te obedecerá?
35 Tua ordem fará os relâmpagos surgirem, e dir-te-ão eles: Eis-nos aqui?
36 Quem pôs a sabedoria nas nuvens, e a inteligência no meteoro?
37 Quem pode enumerar as nuvens, e inclinar as urnas do céu,
38 para que a poeira se mova em massa compacta, e os seus torrões se aglomerem?
39 És tu que caças a presa para a leoa, e que satisfazes a fome dos leõezinhos
40 quando estão deitados em seus covis, ou quando se emboscam nas covas?
41 Quem prepara ao corvo o seu sustento, quando seus filhinhos gritam para Deus, quando andam de um lado para outro sem comida?
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?