1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre! 2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst! 3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. 7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham, 8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

A Song of degrees.

1 Out of the depths have I cried unto thee, O LORD.

2 Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.

3 If thou, LORD, shouldest mark iniquities, O Lord, who shall stand?

4 But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.

5 I wait for the LORD, my soul doth wait, and in his word do I hope.

6 My soul waiteth for the Lord more than they that watch for the morning: I say, more than they that watch for the morning.*130.6 I say…: or, which watch unto

7 Let Israel hope in the LORD: for with the LORD there is mercy, and with him is plenteous redemption.

8 And he shall redeem Israel from all his iniquities.