1 En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn. Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren. Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren. 2 Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn. 3 Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

4 Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

5 Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 6 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! 7 Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.

Maschil of David; A Prayer when he was in the cave.

1 I cried unto the LORD with my voice; with my voice unto the LORD did I make my supplication.*142.1 Maschil…: or, A Psalm of David, giving instruction

2 I poured out my complaint before him; I shewed before him my trouble.

3 When my spirit was overwhelmed within me, then thou knewest my path. In the way wherein I walked have they privily laid a snare for me.

4 I looked on my right hand, and beheld, but there was no man that would know me: refuge failed me; no man cared for my soul.*142.4 I looked…: or, Look on the right hand, and see*142.4 failed…: Heb. perished from me*142.4 cared…: Heb. sought after

5 I cried unto thee, O LORD: I said, Thou art my refuge and my portion in the land of the living.

6 Attend unto my cry; for I am brought very low: deliver me from my persecutors; for they are stronger than I.

7 Bring my soul out of prison, that I may praise thy name: the righteous shall compass me about; for thou shalt deal bountifully with me.