1 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige. 2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig. 3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

A Song of degrees of David.

1 LORD, my heart is not haughty, nor mine eyes lofty: neither do I exercise myself in great matters, or in things too high for me.*131.1 exercise…: Heb. walk*131.1 high: Heb. wonderful

2 Surely I have behaved and quieted myself, as a child that is weaned of his mother: my soul is even as a weaned child.*131.2 myself: Heb. my soul

3 Let Israel hope in the LORD from henceforth and for ever.*131.3 henceforth: Heb. now