1 Bildad din Şuah a luat cuvîntul şi a zis:
2 ,,Cînd vei pune capăt acestor cuvîntări? Vino-ţi în minte şi apoi vom vorbi.
3 Pentruce ne socoţi atît de dobitoci? Pentru ce ne priveşti ca pe nişte vite?
4 Oare pentru tine, care te sfîşii în mînia ta, s'ajungă pustiu pămîntul, şi să se strămute stîncile din locul lor?
5 5. Da, lumina celui rău se va stinge, şi flacăra din focul lui, nu va mai străluci.
6 Se va întuneca lumina în cortul lui, şi se va stinge candela deasupra lui.
7 Paşii lui cei puternici se vor strîmta; şi, cu toate opintirile lui, va cădea.
8 Căci calcă cu picioarele pe laţ, şi umblă prin ochiuri de reţea;
9 este prins în cursă de călcăi, şi laţul pune stăpînire pe el;
10 capcana în care se prinde este ascunsă în pămînt, şi prinzătoarea îi stă pe cărare.
11 De jur împrejur îl apucă spaima, şi -l urmăreşte pas cu pas.
12 Foamea îi mănîncă puterile, nenorocirea este alături de el.
13 Mădularele îi sînt mistuite unul după altul, mădularele îi sînt mîncate de întîiul născut al morţii.
14 Este smuls din cortul lui unde se credea la adăpost, şi este tîrît spre împăratul spaimelor.
15 Nimeni din ai lui nu locuieşte în cortul lui, pucioasă este presărată pe locuinţa lui.
16 Jos, i se usucă rădăcinile; sus îi sînt ramurile tăiate.
17 Îi piere pomenirea de pe pămînt, numele lui nu mai este pe uliţă.
18 Este împins din lumină în întunerec, şi este izgonit din lume.
19 Nu lasă nici moştenitori, nici sămînţă în poporul său, nicio rămăşiţă vie în locurile în cari locuia.
20 Neamurile cari vor veni se vor uimi de prăpădirea lui, şi neamul de acum va fi cuprins de groază.
21 Aceasta este soarta celui rău, aceasta este soarta celui ce nu cunoaşte pe Dumnezeu.``
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.