1 Argintul are o mină de unde se scoate, şi aurul are un loc de unde este scos ca să fie curăţit.

2 Ferul se scoate din pămînt, şi piatra se topeşte ca să dea arama.

3 Omul pune capăt întunerecului, cercetează, pînă în ţinuturile cele mai adînci, pietrele ascunse în negura şi în umbra morţii.

4 Sapă o fîntînă departe de locurile locuite; picioarele nu -i mai sînt de ajutor, stă atîrnat şi se clatină, departe de locuinţele omeneşti.

5 Pămîntul, de unde iese pînea, este răscolit în lăuntrul lui ca de foc,

6 pietrele lui cuprind safir, şi în el se găseşte pulbere de aur.

7 Pasărea de pradă nu -i cunoaşte cărarea. Ochiul vulturului n'a zărit -o,

8 cele mai trufaşe dobitoace n'au călcat pe ea, şi leul n'a trecut niciodată pe ea.

9 Omul îşi pune mîna pe stînca de cremene, şi răstoarnă munţii din rădăcină.

10 Sapă şanţuri în stînci, şi ochiul lui priveşte tot ce este de preţ în ele.

11 Opreşte curgerea apelor, şi scoate la lumină ce este ascuns.

12 Dar înţelepciunea unde se găseşte? Unde este locuinţa priceperii?

13 Omul nu -i cunoaşte preţul, ea nu se găseşte în pămîntul celor vii.

14 Adîncul zice: ,Nu este în mine`, şi marea zice: ,Nu este la mine.`;

15 Ea nu se dă în schimbul aurului curat, nu se cumpără cîntărindu-se cu argint;

16 nu se cîntăreşte pe aurul din Ofir, nici pe onixul cel scump, nici pe safir.

17 Nu se poate asemăna cu aurul, nici cu diamantul, nu se poate schimba cu un vas de aur ales.

18 Mărgeanul şi cristalul nu sînt nimic pe lîngă ea: înţelepciunea preţuieşte mai mult decît mărgăritarele.

19 Topazul din Etiopia nu este ca ea, şi aurul curat nu se cumpăneşte cu ea.

20 De unde vine atunci înţelepciunea? Unde este locuinţa priceperii?

21 Este ascunsă de ochii tuturor celor vii, este ascunsă de păsările cerului.

22 Adîncul şi moartea zic: ,Noi am auzit vorbindu-se de ea.`

23 Dumnezeu îi ştie drumul, El îi cunoaşte locuinţa.

24 Căci El vede pînă la marginile pămîntului, zăreşte totul subt ceruri.

25 Cînd a rînduit greutatea vîntului, şi cînd a hotărît măsura apelor,

26 cînd a dat legi ploii, şi cînd a însemnat drumul fulgerului şi tunetului,

27 atunci a văzut înţelepciunea şi a arătat -o, i -a pus temeliile şi a pus -o la încercare.

28 Apoi a zis omului: ,Iată, frica de Domnul, aceasta este înţelepciunea; depărtarea de rău, este pricepere.`

1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.