1 Elifaz din Teman a luat cuvîntul şi a zis:

2 ,,Poate un om să aducă vreun folos lui Dumnezeu? Nu; ci înţeleptul nu-şi foloseşte de cît lui.

3 Dacă eşti fără prihană, are Cel Atotputernic vre un folos? Şi dacă trăieşti fără vină, ce va cîştiga El?

4 Pentru evlavia ta te pedepseşte El oare, şi intră la judecată cu tine?

5 Nu -i mare răutatea ta? Şi fărădelegile tale fără număr?

6 Luai fără pricină zăloage dela fraţii tăi, lăsai fără haine pe cei goi.

7 Nu dădeai apă omului însetat, nu voiai să dai pîne omului flămînd.

8 Ţara era a ta, fiindcă erai mai tare, te aşezai în ea, fiindcă erai cu vază.

9 Dădeai afară pe văduve cu mînile goale, şi braţele orfanilor le frîngeai.

10 Pentru aceea eşti înconjurat de curse, şi te -a apucat groaza dintr'o dată.

11 Nu vezi dar acest întunerec, aceste ape multe cari te năpădesc?

12 Nu este Dumnezeu sus în ceruri? Priveşte vîrful stelelor, ce înalt este!

13 Şi tu zici: ,Ce ştie Dumnezeu? Poate să judece El prin întunerecul de nori?

14 Îl înfăşoară norii, nu vede nimic, bolta cerească abea dacă o străbate!`

15 Ce! vrei s'apuci pe calea străveche, pe care au urmat -o cei nelegiuiţi,

16 cari au fost luaţi înainte de vreme, şi au ţinut cît ţine un pîrîu care se scurge?

17 Ei ziceau lui Dumnezeu: ,Pleacă dela noi! Ce ne poate face Cel Atot puternic?`

18 Şi totuş Dumnezeu le umpluse casele de bunătăţi. -Departe de mine sfatul celor răi! -

19 Cei fără prihană vor fi martori ai căderii lor şi se vor bucura, cel nevinovat va rîde de ei

20 şi va zice: ,Iată pe protivnicii noştri nimiciţi! Iată-le bogăţiile arse de foc!`

21 Împrieteneşte-te dar cu Dumnezeu, şi vei avea pace; te vei bucura astfel iarăş de fericire.

22 Primeşte învăţătură din gura Lui, şi pune-ţi la inimă cuvintele Lui.

23 Vei fi aşezat iarăş la locul tău, dacă te vei întoarce la Cel Atot puternic, dacă depărtezi fărădelegea din cortul tău.

24 Aruncă dar aurul în ţărînă, aruncă aurul din Ofir în prundul pîraielor!

25 Şi atunci Cel Atot puternic va fi aurul tău, argintul tău, bogăţia ta.

26 Atunci Cel Atot puternic va fi desfătarea ta, şi îţi vei ridica faţa spre Dumnezeu.

27 Îl vei ruga, şi te va asculta, şi îţi vei putea împlini juruinţele.

28 Pe ce vei pune mîna îţi va izbuti, pe cărările tale va străluci lumina.

29 Vină smerirea, tu te vei ruga pentru ridicarea ta: Dumnezeu ajută pe cel cu ochii plecaţi.

30 El va izbăvi chiar şi pe cel vinovat, care îşi va datora scăparea curăţiei mînilor tale.``

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}