1 Elihu a luat din nou cuvîntul, şi a zis:

2 ,,Îţi închipuieşti că ai dreptate, şi crezi că te îndreptăţeşti înaintea lui Dumnezeu,

3 cînd zici: ,La ce-mi foloseşte, ce cîştig am că nu păcătuiesc?`

4 Îţi voi răspunde şi la aceasta, ţie, şi prietenilor tăi totodată.

5 Uită-te spre ceruri, şi priveşte! Vezi norii, cît de sus sînt faţă de tine?

6 Dacă păcătuieşti, ce rău Îi faci Lui? Şi cînd păcatele ţi se înmulţesc, ce -I faci Lui?

7 Dacă eşti drept, ce -I dai Lui? Ce primeşte El din mîna ta?

8 Răutatea ta nu poate vătăma decît semenului tău, dreptatea ta nu foloseşte decît fiului omului.

9 Oamenii strigă împotriva mulţimii apăsătorilor, se plîng de silnicia multora;

10 dar niciunul nu zice: ,Unde este Dumnezeu, Făcătorul meu, care ne insuflă cîntări de veselie noaptea,

11 care ne învaţă mai mult decît pe dobitoacele pămîntului, şi ne dă mai multă pricepere decît păsărilor cerului?`

12 Să tot strige ei atunci, căci Dumnezeu nu răspunde, din pricina mîndriei celor răi.

13 Degeaba strigă, căci Dumnezeu n'ascultă, Cel Atotputernic nu ia aminte.

14 Măcarcă zici că nu -L vezi, totuş pricina ta este înaintea Lui: aşteaptă -L!

15 Dar, pentru că mînia Lui nu pedepseşte încă, nu înseamnă că puţin Îi pasă de nelegiuire.

16 Aşa că Iov îşi deschide gura degeaba, şi spune o mulţime de vorbe fără rost.``

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

3 at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

4 Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

5 Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

6 Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

7 Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

8 Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

9 Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

10 Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

11 han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

12 Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

13 Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

14 Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

15 Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

16 Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.