1 Strigă acum! Cine îţi va răspunde? Căruia dintre sfinţi îi vei vorbi?

2 Nebunul piere ucis de mînia lui, prostul moare ucis de aprinderea lui.

3 Am văzut pe un nebun prinzînd rădăcină; apoi deodată i-am blestemat locuinţa.

4 Fiii lui n'au noroc, sînt călcaţi în picioare la poartă, şi nimeni nu i scapă!

5 Secerişul lui este mîncat de cei flămînzi, cari vin să -l ia chiar şi din spini, şi averile lui sînt înghiţite de oameni însetaţi.

6 Nenorocirea nu răsare din ţărînă, şi suferinţa nu încolţeşte din pămînt.

7 Omul se naşte ca să sufere, după cum scînteia se naşte ca să zboare.

8 Eu aş alerga la Dumnezeu, lui Dumnezeu i-aş spune necazul meu.

9 El face lucruri mari şi nepătrunse, minuni fără număr.

10 El varsă ploaia pe pămînt, şi trimete apă pe cîmpii.

11 El înalţă pe cei smeriţi, şi izbăveşte pe cei necăjiţi.

12 El nimiceşte planurile oamenilor vicleni, şi mînile lor nu pot să le împlinească.

13 El prinde pe cei înţelepţi în viclenia lor, şi planurile oamenilor înşelători sînt răsturnate:

14 dau peste întunerec în mijlocul zilei, bîjbăie ziua nameaza mare ca noaptea.

15 Astfel, Dumnezeu ocroteşte pe cel slab împotriva ameninţărilor lor, şi -l scapă din mîna celor puternici.

16 Aşa încît nădejdea sprijineşte pe cel nenorocit, iar fărădelegea îşi închide gura.

17 Ferice de omul pe care -l ceartă Dumnezeu! Nu nesocoti mustrarea Celui Atot Puternic.

18 El face rana, şi tot El o leagă; El răneşte, şi mîna Lui tămăduieşte.

19 De şase ori te va izbăvi din necaz, şi de şapte ori nu te va atinge răul.

20 El te va scăpa de moarte în vreme de foamete, şi de loviturile săbiei în vreme de război.

21 Vei fi la adăpost de biciul limbii, vei fi fără teamă cînd va veni pustiirea.

22 Vei rîde de pustiire ca şi de foamete, şi nu vei avea să te temi de fiarele pămîntului.

23 Căci vei face legămînt pînă şi cu pietrele cîmpului, şi fiarele pămîntului vor fi în pace cu tine.

24 Vei avea fericire în cortul tău, îţi vei găsi turmele întregi,

25 îţi vei vedea sămînţa crescîndu-ţi, şi odraslele înmulţindu-se ca iarba de pe cîmp.

26 Vei intra în mormînt la bătrîneţă, ca snopul strîns la vremea lui.

27 Iată ce am cercetat, şi aşa este! Ascultă, că sînt spre folosul tău!``

1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!