1 Domnul a răspuns lui Iov din mijlocul furtunii, şi a zis:
2 ,,Cine este celce Îmi întunecă planurile, prin cuvîntări fără pricepere?
3 Încinge-ţi mijlocul ca un viteaz, ca Eu să te întreb, şi tu să Mă înveţi.
4 Unde erai tu cînd am întemeiat pămîntul? Spune, dacă ai pricepere.
5 Cine i -a hotărît măsurile, ştii? Sau cine a întins frînghia de măsurat peste el?
6 Pe ce sînt sprijinite temeliile lui? Sau cine i -a pus piatra din capul unghiului,
7 atunci cînd stelele dimineţii izbucneau în cîntări de bucurie, şi cînd toţi fiii lui Dumnezeu scoteau strigăte de veselie?
8 Cine a închis marea cu porţi, cînd s'a aruncat din pîntecele mamei ei?
9 Cînd i-am făcut haina din nori, şi scutece din întunerec;
10 cînd i-am pus hotar, şi cînd i-am pus zăvoare şi porţi;
11 cînd am zis: ,Pînă aici să vii, să nu treci mai departe; aici să ţi se oprească mîndria valurilor tale?`
12 De cînd eşti, ai poruncit tu dimineţei? Ai arătat zorilor locul lor,
13 ca să apuce capetele pămîntului, şi să scuture pe cei răi de pe el?
14 Ca pămîntul să se schimbe ca lutul pe care se pune o pecete, şi toate lucrurile să se arate îmbrăcate ca în haina lor adevărată?
15 Pentruca cei răi să fie lipsiţi de luminalor, şi braţul care se ridică să fie zdrobit?
16 Ai pătruns tu pînă la izvoarele mării? Sau te-ai plimbat tu prin fundurile adîncului?
17 Ţi s'au deschis porţile morţii? Sau ai văzut tu porţile umbrei morţii?
18 Ai cuprins tu cu privirea întinderea pămîntului? Vorbeşte, dacă ştii toate aceste lucruri.
19 Unde este drumul care duce la locaşul luminii? Şi întunerecul unde îşi are locuinţa?
20 Poţi să le urmăreşti pînă la hotarul lor, şi să cunoşti cărările locuinţei lor?
21 Ştii, căci atunci erai născut, şi numărul zilelor tale este mare!
22 Ai ajuns tu pînă la cămările zăpezii? Ai văzut tu cămările grindinei,
23 pe cari le păstrez pentru vremurile de strîmtoare, pentru zilele de război şi de bătălie?
24 Pe ce cale se împarte lumina? Şi pe ce cale se împrăştie vîntul de răsărit pe pămînt?
25 Cine a deschis un loc de scurgere ploii, şi a însemnat drumul fulgerului şi al tunetului,
26 pentru ca să cadă ploaia pe un pămînt fără locuitori, pe un pustiu unde nu sînt oameni;
27 pentru ca să adape locurile pustii şi uscate, şi ca să facă să încolţească şi să răsară iarba?
28 Are ploaia tată? Cine dă naştere picăturilor de rouă?
29 Din al cui sîn iese ghiaţa, şi cine naşte promoroaca cerului,
30 ca apele să se îngroaşe ca o piatră, şi faţa adîncului să se întărească?
31 Poţi să înozi tu legăturile Găinuşei, sau să deslegi frînghiile Orionului?
32 Tu faci să iasă la vremea lor semnele zodiacului, şi tu cîrmuieşti Ursul mare cu puii lui?
33 Cunoşti tu legile cerului? Sau tu îi orînduieşti stăpînirea pe pămînt?
34 Îţi înalţi tu glasul pînă la nori, ca să chemi să te acopere rîuri de ape?
35 Poţi tu să arunci fulgerile, ca să plece? Îţi zic ele: ,Iată-ne?`
36 Cine a pus înţelepciunea în negura norilor, sau cine a dat pricepere întocmirii văzduhului?
37 Cine poate să numere norii cu înţelepciune, şi să verse burdufurile cerurilor,
38 pentruca să înceapă pulberea să facă noroi, şi bulgării de pămînt să se lipească împreună?
39 Tu izgoneşti prada pentru leoaică, şi tu potoleşti foamea puilor de lei,
40 cînd stau ghemuiţi în vizuina lor, cînd stau la pîndă în culcuşul lor?
41 Cine pregăteşte corbului hrana, cînd puii lui strigă spre Dumnezeu, cînd umblă rătăciţi şi flămînzi?
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?