1 过了许久, 到第三年, 耶和华的话临到以利亚说: "你去在亚哈面前出现, 我要降雨在地面上。"

2 于是以利亚去了, 要在亚哈面前出现。那时撒玛利亚发生十分严重的饥荒。

3 亚哈把他的家宰俄巴底召了来。原来俄巴底是个非常敬畏耶和华的人。

4 耶洗别除灭耶和华众先知的时候, 俄巴底带走了一百个先知, 每五十个人一组, 分散藏在山洞里, 又用饼和水供养他们。

5 亚哈对俄巴底说: "你走遍这地, 到所有的水泉和溪水那里去看看, 也许我们可以找到青草, 使骡马能够生存, 免得牲畜灭绝。"

6 于是他们分地巡视。亚哈独自走一路, 俄巴底独自走另一路。

7 俄巴底在路上走的时候, 以利亚遇见了他。俄巴底认出他来, 就脸伏在地, 说: "你真是我主以利亚吗?"

8 以利亚对他说: "我是。你去告诉你主人, 说: ‘以利亚在这里。’"

9 俄巴底说: "我犯了什么罪, 你竟要把你仆人交在亚哈手里, 使他杀死我呢?

10 我指着永活的耶和华你的 神起誓, 没有一邦一国我主人不派人去找你的, 人们若是说你不在那里, 他就要那国邦起誓说实在找不到你。

11 现在你说: ‘你去告诉你主人: 以利亚在这里。’

12 我一离开你, 耶和华的灵就把你提到我不知道的地方去。这样, 如果我去告诉亚哈, 他找不到你, 必定杀我。你仆人却是自幼敬畏耶和华的。

13 难道没有人把我所作的事告诉我主吗?就是耶洗别杀害耶和华众先知的时候, 我把一百个先知, 五十人一组的分别藏在山洞里, 又用饼和水供养他们。

14 现在你说: ‘你去告诉你主人以利亚在这里! ’他必定杀我。"

15 以利亚说: "我指着我所服事永活的万军之耶和华起誓, 今天我必在亚哈面前出现。"

16 于是俄巴底去见亚哈, 把这事告诉他。亚哈就去见以利亚。

17 亚哈看见了以利亚, 就问他: "给以色列惹麻烦的这个人就是你吗?"

18 以利亚说: "给以色列惹麻烦的, 不是我, 而是你和你父的家; 因为你们离弃了耶和华的诫命, 又去随从巴力。

19 现在你要派人去召集以色列众人和四百五十个巴力的先知, 以及耶洗别供养的四百个亚舍拉的先知, 都上迦密山来见我。"

20 于是亚哈派人召集众以色列人和众先知上迦密山去。

21 以利亚走近众人说: "你们三心两意, 要到几时呢?如果耶和华是 神, 你们就应当随从耶和华; 如果巴力是 神, 你们就应当随从巴力。"众人一句话也不回答。

22 以利亚对众人说: "耶和华的先知只剩下我一个, 巴力的先知却有四百五十个。

23 现在, 请给我们两头公牛。让巴力的先知自己挑选一头, 把它切成块子, 放在柴上, 但不要点火; 我也预备一头公牛, 摆在柴上, 也不点火。

24 你们呼求你们神的名, 我也呼求耶和华的名。那降火来显示回答的神就是 神了。"众人都回答: "这话说得很好! "

25 以利亚对巴力的众先知说: "你们既然人多, 可以先为自己选一头公牛; 预备好了, 就呼求你们神的名, 但不要点火。"

26 他们把人给他们的公牛牵了来, 预备好了, 就从早晨直到中午, 呼求巴力的名, 说: "巴力啊, 应允我们吧! "可是没有声音, 也没有回应。他们就在所筑的祭坛周围跳舞。

27 到了中午, 以利亚嘲笑他们, 说: "大声呼求吧, 因为他是神, 也许他正在默想, 或事务繁忙, 或正在旅行, 或正在睡觉, 你们要把他叫醒。"

28 他们就大声呼求, 按着他们的规矩, 用刀和枪刺自己, 直到身体流血。

29 中午过后, 他们继续狂呼乱叫, 直到献晚祭的时候; 可是仍没有声音, 没有回应, 也没有理睬他们的。

30 以利亚对众人说: "你们走近我这里来。"众人就都走近他面前。他重修已经毁坏了的耶和华的祭坛。

31 以利亚照着雅各子孙支派的数目, 拿了十二块石头。(耶和华的话曾临到雅各说: "你的名要叫以色列。")

32 以利亚奉耶和华的名用这些石头筑了一座坛, 在坛的四周挖沟, 可容十四公升种籽,

33 然后把柴排好, 又把公牛切成块子, 放在柴上, 就说: "你们盛满四桶水, 倒在燔祭和柴上。"

34 又说: "倒第二次。"他们就倒第二次; 又说: "倒第三次。"他们就倒第三次。

35 水流到祭坛的四周, 甚至水沟里也满了水。

36 到了献晚祭的时候, 以利亚先知近前来, 说: "亚伯拉罕、以撒、以色列的 神耶和华, 求你今天使人知道你是在以色列中的 神, 我是你的仆人, 又是奉你的命令行这一切事。

37 耶和华啊, 求你应允我, 应允我! 使这民知道你耶和华是 神, 又知道是你使这民的心再回转过来的。"

38 于是有耶和华的火降下来, 吞灭了燔祭、木柴、石头和尘土, 连沟里的水也烧干了。

39 众人看见了, 就面伏于地, 说: "耶和华是 神! 耶和华是 神! "

40 以利亚对他们说: "捉住巴力的先知, 一个也不要让他们逃脱。"于是众人捉住他们。以利亚带他们下到基顺河边, 在那里杀了他们。

41 以利亚对亚哈说: "你上去吃喝吧! 因为已经有下大雨的响声了。"

42 亚哈就上去吃喝。以利亚上了迦密山顶, 屈身在地, 把脸放在两膝之间。

43 以利亚对自己的仆人说: "你上去向海那边观看。"他就上去观看, 说: "什么也没有。"以利亚说: "你再回去观看。"这样说了七次。

44 到第七次, 仆人说: "我看到一小片乌云, 好像人的手掌那么大, 正在从海里升上来。"以利亚说: "你上去告诉亚哈: ‘赶快套车下山, 免得被大雨所阻。’"

45 霎时之间, 天空因风云而变为黑暗, 随着降下大雨来。于是亚哈坐上了车, 往耶斯列去了。

46 耶和华的能力临到以利亚的身上, 以利亚就束上腰, 跑在亚哈的前头, 直跑到耶斯列的城门口。

1 Lang tid derefter - i det tredje år - kom Herrens ord til Elias, og det lød således: Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.

2 Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.

3 Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig;

4 dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

5 Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen.

6 Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig.

7 Mens nu Obadja var på veien, fikk han se Elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elias?

8 Han svarte: Ja, det er jeg; gå og si til din herre: Elias er her!

9 Men han sa: Hvad synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper mig?

10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å opsøke dig; og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike og det folk sverge på at de ikke hadde funnet dig.

11 Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her!

12 Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av.

13 Er det ikke blitt min herre fortalt hvad jeg gjorde dengang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

14 Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! Og så dreper han mig.

15 Da sa Elias: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Idag skal jeg trede frem for ham.

16 Så gikk Obadja Akab i møte og sa det til ham; og Akab gikk Elias i møte.

17 Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel?

18 Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'alene.

19 Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba'als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord!

20 Så sendte Akab bud omkring blandt alle Israels barn og bød profetene komme sammen til Karmel-fjellet.

21 Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

22 Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'als profeter er fire hundre og femti mann.

23 La oss nu få to okser, og la så dem velge sig den ene okse og hugge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tende ild på; og jeg vil stelle til den andre okse og legge den på veden, men jeg vil ikke tende ild på.

24 Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!

25 Da sa Elias til Ba'als profeter: Velg nu I eder den ene okse og stell den til først, siden I er flest, og påkall så eders guds navn! Men I skal ikke tende ild på.

26 Sa tok de den okse han hadde gitt dem, og stelte den til og påkalte Ba'als navn fra morgen til middag og ropte: Ba'al, svar oss! Men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte; og de hinket omkring det alter de hadde gjort.

27 Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover - så vil han vel våkne.

28 Da ropte de ennu høiere og flengte sig, som det var deres vis, med sverd og spyd, til blodet rant nedover dem.

29 Da det led over middag, raste de til bortimot den tid matofferet blir frembåret; men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte, og ikke nogen som aktet på dem.

30 Da sa Elias til alt folket: Tred hit til mig! Og alt folket trådte frem til ham, og han satte i stand Herrens alter, som var nedrevet.

31 Og Elias tok tolv stener efter tallet på Jakobs barns stammer, han til hvem Herrens ord var kommet og hadde lydt således: Israel skal være ditt navn.

32 Og han bygget av stenene et alter i Herrens navn og gjorde en grøft rundt om alteret så stor som til omkring to måls utsæd.

33 Så la han veden til rette og hugg oksen i stykker og la den ovenpå veden.

34 Og han sa: Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og over veden! Så sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det annen gang! Så sa han: Gjør det tredje gang! Og de gjorde det tredje gang.

35 Og vannet fløt rundt om alteret, og han fylte også grøften med vann.

36 Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det idag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!

37 Svar mig, Herre, svar mig, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nu vender deres hjerte tilbake til dig!

38 Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket op vannet som var i grøften.

39 Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

40 Da sa Elias til dem: Grip Ba'als profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der.

41 Så sa Elias til Akab: Gå nu op og et og drikk! For jeg hører regnet suse.

42 Da gikk Akab op for å ete og drikke. Men Elias gikk op på Karmels topp og bøide sig mot jorden med ansiktet mellem sine knær.

43 Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen!

44 Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!

45 Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.

46 Men Herrens hånd kom over Elias; han omgjordet sine lender og sprang foran Akab like til Jisre'el.