1 亚哈把以利亚所行的一切, 和他用刀杀死众先知的一切事, 都告诉了耶洗别。
2 耶洗别就差派一个使者去见以利亚说: "明天这个时候, 如果我不使你的性命, 像那些人一样, 愿神明惩罚我, 并且加倍惩罚我。"
3 以利亚害怕, 就起来, 逃命去了。他到了犹大的别是巴, 就把自己的仆人留在那里。
4 他自己却在旷野走了一天的路, 来到一棵罗腾树下, 就坐在那里求死, 说: "耶和华啊, 现在已经够了, 求你取我的性命吧, 因为我并不比我的列祖好。"
5 他躺在那棵罗腾树下, 睡着了。忽然有一位天使拍他, 说: "起来, 吃吧! "
6 他张眼一看, 只见头旁有用炭火烤的饼和一瓶水。他就起来吃喝, 然后又躺下去。
7 耶和华的使者第二次回来拍他, 说: "起来吃吧! 因为你要走的路程太远了。"
8 于是他起来吃喝, 靠着那食物的力量, 他走了四十昼夜, 直走到 神的山, 就是何烈山。
9 他在那里进了一个洞, 就在洞里过夜。耶和华的话临到他, 说: "以利亚啊, 你在这里干什么?"
10 他说: "我为耶和华万军的 神大发热心, 因为以色列人背弃了你的约, 拆毁了你的祭坛, 用刀杀死了你的众先知, 只剩下我一个人, 他们还在寻索, 要取去我的性命。"
11 耶和华说: "你出来站在山上, 在我耶和华面前。"那时, 耶和华从那里经过。在耶和华面前有强烈的大风, 山崩石碎, 但耶和华不在风中; 风过以后有地震, 但耶和华也不在地震中;
12 地震过后有火, 耶和华也不在火中; 火后有低微柔和的声音。
13 以利亚听见了, 就用自己的外衣蒙着脸, 走出来, 站在洞口。忽然有声音向他说: "以利亚啊, 你在这里干什么?"
14 以利亚说: "我为耶和华万军的 神大发热心, 因为以色列人背弃了你的约, 拆毁了你的祭坛, 用刀杀了你的众先知, 只剩下我一个人, 他们还在寻索, 要取去我的性命。"
15 耶和华对他说: "你离去吧, 从你来的路回到大马士革的旷野去。你到了那里, 就要膏哈薛作亚兰王。
16 又要膏宁示的孙子耶户作以色列王, 还要膏亚伯.米何拉人沙法的儿子以利沙接续你作先知。
17 将来逃得过哈薛的刀的, 必被耶户杀死; 逃得过耶户的刀的, 必被以利沙杀死。
18 但我在以色列人中留下七千人, 他们全是未曾向巴力屈过膝的, 也未曾与巴力亲过嘴的。"
19 于是以利亚离开那里去了。他遇见沙法的儿子以利沙正在耕田。在他面前有十二对牛, 他自己正在赶着第十二对牛。以利亚走过他那里去, 把自己的外衣披在以利沙身上。
20 以利沙就撇下那些牛, 跑在以利亚的后面, 说: "请你允许我与父母亲吻别, 然后我就跟随你。"以利亚对他说: "你回去吧! 我向你作了什么呢?"
21 以利沙就离开他回去了。他牵了一对牛来宰了, 用套牛的器具把牛煮熟, 就分给众人, 他们都吃了。然后以利沙就起来, 跟随以利亚, 服事他。
1 Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet - alle profetene.
2 Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
3 Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'erseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake,
4 og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.
5 Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et!
6 Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen.
7 Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang.
8 Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.
9 Der gikk han inn i hulen* og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? / {* 2MO 33, 22.}
10 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
11 Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet;
12 og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen.
13 Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?
14 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet.
15 Da sa Herren til ham: Gå tilbake igjen og ta veien til ørkenen ved Damaskus og gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!
16 Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17 Og det skal gå så, at den som slipper unda Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unda Jehus sverd, skal Elisa drepe.
18 Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.
19 Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.
20 Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig?
21 Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser* og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham. / {* dem han hadde pløid med.}