1 扫罗追赶非利士人回来的时候, 有人告诉他说: "看哪, 大卫在隐.基底的旷野。"(本节在《马索拉抄本》为24:2)
2 扫罗就从以色列人中选出三千精兵, 带领他们到野羊磐石去搜索大卫和跟随他的人。
3 到了路旁的羊圈, 那里有一个洞, 扫罗进去大解; 那时, 大卫和跟随他的人正坐在洞里的深处。
4 跟随大卫的人对他说: "耶和华曾应许你说: ‘我要把你的仇敌交在你的手里, 你可以随意待他。’看哪! 今天就是时候了。"于是大卫起来, 悄悄地割下扫罗外袍的衣边。
5 事后, 大卫为了割下扫罗的衣边, 心中自责,
6 就对跟随他的人说: "我在耶和华面前绝对不能这样对待我主耶和华的受膏者, 我绝对不能动手攻击他, 因为他是耶和华的受膏者。"
7 大卫用这些话阻止了跟随他的人, 不让他们起来攻击扫罗。扫罗起来, 出了山洞, 继续走他的路去了。
8 随后, 大卫也起来, 离开了山洞, 在扫罗背后呼叫, 说: "我主! 我王! "扫罗回头向后看的时候, 大卫就脸伏于地, 向他叩拜。
9 大卫对扫罗说: "你为什么听信人的话, 说: ‘大卫想要害你’呢?
10 现在你亲眼看到, 今天耶和华在山洞里, 把你交在我手里。有人叫我杀你, 我却爱惜你。我说: ‘我不敢下手伤害我主, 因为他是耶和华的受膏者。’
11 我父啊, 请看, 你外袍的衣边在我手中。我割下了你外袍的衣边, 却没有杀你。你从此可以知道, 也可以看出我手中没有邪恶, 也没有过犯。我虽然没有得罪你, 你却要猎取我的性命。
12 愿耶和华在你我之间判断是非; 愿耶和华在你身上为我伸冤。我的手却不敢伤害你。
13 正如古时的格言: ‘恶事出于恶人。’所以, 我的手不敢伤害你。
14 以色列的王出去追捕谁呢?你现在追赶谁呢?不过是追赶一条死狗, 一只跳蚤吧了!
15 愿耶和华在你我中间施行审判, 断定是非; 愿他鉴察, 为我的案件伸冤, 救我脱离你的手。"
16 大卫对扫罗说完了这些话, 扫罗就说: "我儿大卫啊, 这是你的声音吗?"于是扫罗放声大哭,
17 对大卫说: "你比我公义, 因为你以良善待我, 我却以恶待你。
18 今天你所作的说明了你以良善待我, 因为耶和华把我交在你手里, 你却没有杀我。
19 如果人遇见仇敌, 怎会让他平平安安离去呢?愿耶和华因你今天对我所作的报答你。
20 现在我知道你必要作王, 以色列的王国必在你手里坚立起来。
21 现在你要指着耶和华向我起誓, 不剪除我的后裔, 也不从我父家消灭我的名。"
22 于是大卫向扫罗起誓, 扫罗就回自己的家去了, 大卫和跟随他的人也上山寨去了。
1 Så drog David op derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi.
2 Da Saul kom tilbake efterat han hadde forfulgt filistrene, fikk han spurt at David var i En-Gedis ørken.
3 Da tok Saul tre tusen mann, som han hadde valgt ut blandt hele Israel, og drog avsted for å lete efter David og hans menn på Stenbukk-klippene.
4 Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen.
5 Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe.
6 Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
7 Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han.
8 Og David irettesatte sine menn med hårde ord og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og gav sig på veien.
9 Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned.
10 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke?
11 Idag har du jo med egne øine sett at Herren idag hadde gitt dig i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe dig, men jeg hadde medynk med dig og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre; for Herrens salvede er han.
12 Men se, min far, se, her er fliken av din kappe i min hånd! For når jeg skar fliken av din kappe og ikke drepte dig, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noget ondt eller nogen misgjerning i sinne og ikke har forsyndet mig mot dig, enda du efterstreber mig og vil ta mitt liv.
13 Herren skal dømme mellem mig og dig, og Herren skal hevne mig på dig, men min hånd skal ikke ramme dig;
14 det er som det gamle ordsprog sier: Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme dig.
15 Hvem er det Israels konge har draget ut efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en loppe.
16 Så skal da Herren være dommer og dømme mellem mig og dig; han se til og føre min sak og dømme mig fri av din hånd!
17 Da nu David hadde talt disse ord til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt.
18 Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg; for du har gjort godt mot mig, men jeg har gjort ondt mot dig.
19 Du har idag vist mig hvor god du har vært mot mig, idet du ikke drepte mig da Herren hadde gitt mig i din hånd.
20 Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne dig for denne dag - for det du har gjort mot mig!
21 Jeg vet jo alt at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd.
22 Så tilsverg mig da nu ved Herren at du ikke vil utrydde mine efterkommere og ikke utslette mitt navn av min fars hus!
23 Og David tilsvor Saul det; og Saul drog hjem; men David og hans menn steg op til fjellborgen.