1 撒母耳年老的时候, 立了他的儿子作以色列人的士师。

2 他的长子名叫约珥, 次子名叫亚比亚, 都在别是巴作士师。

3 两个儿子都没有行撒母耳的道路, 反而转去追求不义之财, 收受贿赂, 屈枉正直。

4 于是以色列所有的长老都集合起来, 到拉玛去见撒母耳,

5 对他说: "你老了, 看哪, 你的儿子不行你的道路, 现在求你为我们立一个王治理我们, 好像列国一样。"

6 他们说"求你为我们立一个王治理我们"这件事, 使撒母耳很不高兴, 他就祷告耶和华。

7 耶和华对撒母耳说: "众民对你所说的一切, 你只管听从, 因为他们不是厌弃你, 而是厌弃我, 不要我作他们的王。

8 自从我把他们从埃及领上来的那天起, 直到现在, 他们怎样离开我, 事奉别的神, 他们对我所行的一切, 也照样对你行。

9 现在你只管听从他们的话, 但必须郑重警告他们, 告诉他们那要统治他们的王要怎样治理他们。"

10 于是, 撒母耳把耶和华所讲的一切话都告诉那些向他要求一个王的民众,

11 说: "那要统治你们的王将这样治理你们: 他必征用你们的儿子, 派他们作他的战车兵、骑兵、在车前奔走的前锋,

12 又派他们作千夫长、五十夫长, 替他耕田、收他的庄稼、替他制造作战的武器和战车上的装备。

13 他必征用你们的女儿作配香膏的、烧饭的和烤饼的。

14 他必夺去你们最好的田地、葡萄园和橄榄园, 赐给自己的臣仆。

15 你们撒种所得的和葡萄园所出的, 他都征收十分之一, 赐给他的太监和臣仆。

16 他又必征收你们的仆婢、最精壮的青年和驴, 替他工作。

17 你们的羊群, 他要征收十分之一; 连你们自己也作他的奴仆。

18 到时, 你们必因你们为自己拣选的王而哀求, 那时耶和华却不应允你们。"

19 众民竟不肯听从撒母耳的话, 说: "不, 我们要一个王治理我们,

20 让我们也像列国一样, 有自己的王治理我们, 帅领我们出征, 为我们作战。"

21 撒母耳听了众民的一切话, 就向耶和华复述。

22 耶和华对撒母耳说: "你只管听从他们的话, 为他们立一个王。"于是撒母耳对以色列人说: "你们各人回自己的城去吧。"

1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.

2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.

3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.

4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.

5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!

6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.

7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.

8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.

9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.

10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.

11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,

12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.

13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.

14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.

15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.

16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.

17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.

18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.

19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.

20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.

21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.

22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!