46 And Mary said, My soul magnifies the Lord,

47 and my spirit has rejoiced in God my Saviour.

48 For he has looked upon the low estate of his bondmaid; for behold, from henceforth all generations shall call me blessed.

49 For the Mighty One has done to me great things, and holy {is} his name;

50 and his mercy {is} to generations and generations to them that fear him.

51 He has wrought strength with his arm; he has scattered haughty {ones} in the thought of their heart.

52 He has put down rulers from thrones, and exalted the lowly.

53 He has filled the hungry with good things, and sent away the rich empty.

54 He has helped Israel his servant, in order to remember mercy,

55 (as he spoke to our fathers,) to Abraham and to his seed for ever.

46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.