1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

1 Depois disso o Senhor respondeu a Jó dum redemoinho, dizendo:

2 Quem é este que escurece o conselho com palavras sem conhecimento?

3 Agora cinge os teus lombos, como homem; porque te perguntarei, e tu me responderás.

4 Onde estavas tu, quando eu lançava os fundamentos da terra? Faze-mo saber, se tens entendimento.

5 Quem lhe fixou as medidas, se é que o sabes? ou quem a mediu com o cordel?

6 Sobre que foram firmadas as suas bases, ou quem lhe assentou a pedra de esquina,

7 quando juntas cantavam as estrelas da manhã, e todos os filhos de Deus bradavam de júbilo?

8 Ou quem encerrou com portas o mar, quando este rompeu e saiu da madre;

9 quando eu lhe pus nuvens por vestidura, e escuridão por faixas,

10 e lhe tracei limites, pondo-lhe portas e ferrolhos,

11 e lhe disse: Até aqui virás, porém não mais adiante; e aqui se quebrarão as tuas ondas orgulhosas?

12 Desde que começaram os teus dias, deste tu ordem à madrugada, ou mostraste à alva o seu lugar,

13 para que agarrasse nas extremidades da terra, e os ímpios fossem sacudidos dela?

14 A terra se transforma como o barro sob o selo; e todas as coisas se assinalam como as cores dum vestido.

15 E dos ímpios é retirada a sua luz, e o braço altivo se quebranta.

16 Acaso tu entraste até os mananciais do mar, ou passeaste pelos recessos do abismo?

17 Ou foram-te descobertas as portas da morte, ou viste as portas da sombra da morte?

18 Compreendeste a largura da terra? Faze-mo saber, se sabes tudo isso.

19 Onde está o caminho para a morada da luz? E, quanto às trevas, onde está o seu lugar,

20 para que às tragas aos seus limites, e para que saibas as veredas para a sua casa?

21 De certo tu o sabes, porque já então eras nascido, e porque é grande o número dos teus dias!

22 Acaso entraste nos tesouros da neve, e viste os tesouros da saraiva,

23 que eu tenho reservado para o tempo da angústia, para o dia da peleja e da guerra?

24 Onde está o caminho para o lugar em que se reparte a luz, e se espalha o vento oriental sobre a terra?

25 Quem abriu canais para o aguaceiro, e um caminho para o relâmpago do trovão;

26 para fazer cair chuva numa terra, onde não há ninguém, e no deserto, em que não há gente;

27 para fartar a terra deserta e assolada, e para fazer crescer a tenra relva?

28 A chuva porventura tem pai? Ou quem gerou as gotas do orvalho?

29 Do ventre de quem saiu o gelo? E quem gerou a geada do céu?

30 Como pedra as águas se endurecem, e a superfície do abismo se congela.

31 Podes atar as cadeias das Plêiades, ou soltar os atilhos do Oriom?

32 Ou fazer sair as constelações a seu tempo, e guiar a ursa com seus filhos?

33 Sabes tu as ordenanças dos céus, ou podes estabelecer o seu domínio sobre a terra?

34 Ou podes levantar a tua voz até as nuvens, para que a abundância das águas te cubra?

35 Ou ordenarás aos raios de modo que saiam? Eles te dirão: Eis-nos aqui?

36 Quem pôs sabedoria nas densas nuvens, ou quem deu entendimento ao meteoro?

37 Quem numerará as nuvens pela sabedoria? Ou os odres do céu, quem os esvaziará,

38 quando se funde o pó em massa, e se pegam os torrões uns aos outros?

39 Podes caçar presa para a leoa, ou satisfazer a fome dos filhos dos leões,

40 quando se agacham nos covis, e estão à espreita nas covas?

41 Quem prepara ao corvo o seu alimento, quando os seus pintainhos clamam a Deus e andam vagueando, por não terem o que comer?