1 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
2 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
3 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
4 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
5 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
6 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
7 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
8 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
9 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
10 Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}
11 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
12 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
13 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
14 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}
15 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
16 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
17 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
18 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
19 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
20 Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}
21 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
22 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
23 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
24 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
25 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
1 Disse mais o Senhor a Jó:
2 Contenderá contra o Todo-Poderoso o censurador? Quem assim argüi a Deus, responda a estas coisas.
3 Então Jó respondeu ao Senhor, e disse:
4 Eis que sou vil; que te responderia eu? Antes ponho a minha mão sobre a boca.
5 Uma vez tenho falado, e não replicarei; ou ainda duas vezes, porém não prosseguirei.
6 Então, do meio do redemoinho, o Senhor respondeu a Jó:
7 Cinge agora os teus lombos como homem; eu te perguntarei a ti, e tu me responderás.
8 Farás tu vão também o meu juízo, ou me condenarás para te justificares a ti?
9 Ou tens braço como Deus; ou podes trovejar com uma voz como a dele?
10 Orna-te, pois, de excelência e dignidade, e veste-te de glória e de esplendor.
11 Derrama as inundações da tua ira, e atenta para todo soberbo, e abate-o.
12 Olha para todo soberbo, e humilha-o, e calca aos pés os ímpios onde estão.
13 Esconde-os juntamente no pó; ata-lhes os rostos no lugar escondido.
14 Então também eu de ti confessarei que a tua mão direita te poderá salvar.
15 Contempla agora o hipopótamo, que eu criei como a ti, que come a erva como o boi.
16 Eis que a sua força está nos seus lombos, e o seu poder nos músculos do seu ventre.
17 Ele enrija a sua cauda como o cedro; os nervos das suas coxas são entretecidos.
18 Os seus ossos são como tubos de bronze, as suas costelas como barras de ferro.
19 Ele é obra prima dos caminhos de Deus; aquele que o fez o proveu da sua espada.
20 Em verdade os montes lhe produzem pasto, onde todos os animais do campo folgam.
21 Deita-se debaixo dos lotos, no esconderijo dos canaviais e no pântano.
22 Os lotos cobrem-no com sua sombra; os salgueiros do ribeiro o cercam.
23 Eis que se um rio trasborda, ele não treme; sente-se seguro ainda que o Jordão se levante até a sua boca.
24 Poderá alguém apanhá-lo quando ele estiver de vigia, ou com laços lhe furar o nariz?