1 尊敬的提阿非罗先生, 因为有许多人, 已经把在我们中间成就了的事,
2 按照起初亲眼看见的传道人所传给我们的, 编著成书;
3 我已经把这些事从头考查过, 认为也应该按着次序写给你,
4 让你晓得所学到的道理, 都是确实的。
5 犹太王希律在位的日子, 亚比雅班里有一个祭司, 名叫撒迦利亚, 他妻子是亚伦的后代, 名叫以利沙伯。
6 他们在 神面前都是义人, 遵行主的一切诫命规条, 无可指摘,
7 只是没有孩子, 因为以利沙伯不生育, 二人又都上了年纪。
8 有一次, 撒迦利亚在 神面前按着班次执行祭司的职务,
9 照祭司的惯例抽中了签, 进入主的圣殿烧香。
10 烧香的时候, 众人都在外面祈祷。
11 有主的使者站在香坛右边, 向他显现。
12 撒迦利亚一见就惊慌起来, 十分害怕。
13 天使说: "撒迦利亚, 不要怕, 因为你的祈求已蒙垂听, 你妻子以利沙伯要给你生一个儿子, 你要给他起名叫约翰。
14 你必欢喜快乐, 许多人因他出生, 也必喜乐。
15 他在主面前要被尊为大, 淡酒浓酒都不喝, 未出母腹就被圣灵充满。
16 他要使许多以色列人转向主他们的 神。
17 他必有以利亚的灵和能力, 行在主的前面, 叫父亲的心转向儿女, 叫悖逆的转向义人的意念, 为主安排那预备好了的人民。"
18 撒迦利亚对天使说: "我怎么能知道这事呢?我已经老了, 我妻子也上了年纪。"
19 天使回答: "我是站在 神面前的加百列, 奉差遣向你说话, 报给你这好消息。
20 看吧! 到了时候我的话必要应验; 因为你不信我的话, 你必成为哑巴, 直到这些事成就的那一天, 才能说话。"
21 众人等候撒迦利亚; 因他在圣殿里迟迟不出来, 觉得奇怪。
22 等到他出来, 却不能讲话, 竟成了哑巴, 不断地向他们打手式, 他们就知道他在圣殿里见了异象。
23 供职的日子满了, 他就回家去。
24 过了几天, 他妻子以利沙伯怀了孕, 隐藏了五个月, 说:
25 "主在眷顾的日子, 这样看待我, 要把我在人间的羞耻除掉。"
26 到了第六个月, 天使加百列奉 神差遣, 往加利利的拿撒勒城去,
27 到了一个童贞女那里, 她已经和大卫家一个名叫约瑟的人订了婚, 童贞女的名字是马利亚。
28 天使进去, 对她说: "恭喜! 蒙大恩的女子, 主与你同在! "
29 她却因这话惊慌起来, 反复思想这样祝贺是什么意思。
30 天使说: "马利亚, 不要怕! 因你已从 神那里蒙了恩。
31 你将怀孕生子, 要给他起名叫耶稣。
32 他将要被尊为大, 称为至高者的儿子, 主 神要把他祖大卫的王位赐给他,
33 他要作王统治雅各家, 直到永远, 他的国没有穷尽。"
34 马利亚对天使说: "我还没有出嫁, 怎能有这事呢?"
35 天使回答: "圣灵要临到你, 至高者的能力要覆庇你, 因此那将要出生的圣者, 必称为 神的儿子。
36 你看, 你亲戚以利沙伯, 被称为不生育的, 在老年也怀了男胎, 现在已是第六个月了,
37 因为在 神没有一件事是不可能的。"
38 马利亚说: "我是主的婢女, 愿照你的话成就在我身上! "天使就离开她去了。
39 后来, 马利亚就起身, 急忙向山地去, 来到犹大的一座城,
40 进了撒迦利亚的家, 向以利沙伯问安。
41 以利沙伯一听见马利亚的问安, 腹中的胎儿就跳动, 以利沙伯也被圣灵充满,
42 就高声说: "你在女子中是有福的! 你腹中的胎儿也是有福的!
43 我主的母亲竟然到我这里来。这事怎会临到我呢?
44 你看, 你问安的声音一进我的耳朵, 我腹中的胎儿就欢喜跳跃。
45 这相信主传给她的话必要成就的女子是有福的。"
46 马利亚说: "我心尊主为大,
47 我灵以 神我的救主为乐,
48 因为他垂顾他使女的卑微, 看哪! 今后万代都要称我为有福。
49 全能者为我行了大事, 他的名为圣;
50 他的怜悯世世代代归与敬畏他的人。
51 他用膀臂施展大能, 驱散心里妄想的狂傲人。
52 他使有权能的失位, 叫卑微的升高,
53 让饥饿的得饱美食, 使富足的空手回去。
54 他扶助了他的仆人以色列, 为要记念他的怜悯,
55 正如他向我们列祖所说的, 恩待亚伯拉罕和他的后裔, 直到永远。"
56 马利亚和以利沙伯同住约有三个月, 就回家去了。
57 以利沙伯的产期到了, 生了一个儿子。
58 邻里亲戚, 听见主向她大施怜悯, 都和她一同欢乐。
59 到了第八天, 他们来给孩子行割礼, 要照他父亲的名字, 叫他撒迦利亚。
60 但他母亲说: "不可, 要叫他约翰。"
61 他们说: "你亲族里没有叫这名字的。"
62 他们就向孩子的父亲打手式, 看他要叫他什么。
63 他要了一块写字版, 写上说: "他的名字是约翰。"众人都希奇。
64 撒迦利亚的口舌立刻开了, 就出声称颂 神。
65 住在周围的人都害怕, 这一切事传遍了整个犹太山地,
66 凡听见的就把这些事放在心里, 说: "这孩子将会成为怎样的人呢?因为主的手与他同在。"
67 他的父亲撒迦利亚被圣灵充满, 预言说:
68 "主, 以色列的 神, 是应当称颂的, 因他眷顾自己的子民, 施行救赎,
69 在他仆人大卫家中, 为我们兴起救恩的角,
70 正如主自古以来借圣先知口中所说的,
71 救我们脱离仇敌, 和恨我们的人的手;
72 向我们列祖施怜悯, 记念他的圣约,
73 就是他对我们祖先亚伯拉罕所起的誓,
74 把我们从仇敌手中救拔出来, 叫我们可以坦然无惧, 用圣洁公义, 在他面前一生一世敬拜他。
76 孩子啊, 你要称为至高者的先知, 因为你要行在主的面前, 预备他的路,
77 使他的子民, 因罪得赦, 就知道救恩。
78 因我们 神的怜悯, 使清晨的阳光从高天临到我们,
79 光照那坐在黑暗中死荫里的人, 引导我们的脚, 走上平安的路。"
80 这孩子渐渐长大, 心灵健壮, 住在旷野, 直到他在以色列人中公开露面的日子。
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
70 således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 den ed han svor Abraham, vår far,
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.