1 礼拜日大清早的时候, 妇女们带着预备好的香料, 来到坟墓那里,

2 发现石头已经从坟墓辊开了,

3 就进去, 却找不着主耶稣的身体。

4 她们正为此事猜疑的时候, 忽然有两个人, 穿着闪烁耀目的衣服, 站在她们旁边。

5 她们害怕, 把脸伏在地上。那两个人对她们说: "为什么在死人中找活人呢?

6 他不在这里, 已经复活了。你们应当记得他还在加利利的时候, 怎样告诉你们,

7 说: ‘人子必须被交在罪人手里, 钉在十字架上, 第三日复活。’"

8 她们就想起他的话,

9 于是从坟地回去, 把这一切事告诉十一个使徒和其余的人。

10 那些妇女就是抹大拉的马利亚, 约亚拿和雅各的母亲马利亚, 以及其他在一起的妇女, 她们把这些事向使徒说了。

11 使徒以为这些话是无稽之谈, 就不相信。

12 彼得却起来跑到坟墓那里, 屈身往里观看, 只见细麻布在那里, 就回去了, 对所发生的事非常惊奇。

13 同一天, 门徒中有两个人往一个叫以马午斯的村子去, 那村子距耶路撒冷约十一公里;

14 他们彼此谈论所发生的这一切事。

15 正在交谈议论的时候, 耶稣亲自走近他们, 与他们同行,

16 但他们的眼睛却给蒙蔽了, 认不出他来。

17 耶稣说: "你们走路的时候, 彼此讨论的是什么事呢?"他们就站住, 面带愁容;

18 一个名叫革流巴的回答他: "在耶路撒冷作客的, 难道只有你不知道这几天在那里所发生的事吗?"

19 他说: "什么事呢?"他们说: "就是拿撒勒人耶稣的事。他是先知, 在 神和众人面前, 说话行事都有大能。

20 我们的祭司长和官长, 竟把他交出去, 判了死罪, 钉在十字架上。

21 但我们素来盼望要救赎以色列的就是他。不但这样, 这些事发生到今天, 已经是第三天了。

22 而且我们中间有几个妇女使我们惊奇, 她们清早到坟墓那里去,

23 却找不到他的身体。她们回来说看见天使显现, 天使说他活了。

24 又有我们中间的几个人到坟墓那里去, 所看见的正如妇女们所说的, 只是没有看见他。"

25 耶稣说: "无知的人哪, 先知所说的一切话, 你们心里信得太迟钝了!

26 基督这样受害, 然后进入他的荣耀, 不是应当的吗?"

27 于是他从摩西和众先知起, 把所有关于自己的经文, 都给他们解释明白了。

28 他们走近要去的村子, 他好像还要往前行,

29 他们强留他说: "天晚了, 太阳下山了, 请与我们同住吧! "他就进去与他们同住。

30 到了吃饭的时候, 他拿起饼来, 感谢了, 擘开递给他们,

31 他们的眼睛开了, 才认出是耶稣来; 他却从他们面前不见了。

32 他们彼此说: "在路上他对我们说话, 给我们解释圣经的时候, 我们的心不是火热的吗?"

33 他们就立时起来回耶路撒冷去。在那里遇见十一个使徒和跟他们聚在一起的人,

34 说: "主果然复活了, 已经向西门显现了。"

35 两个人就把在路上的事, 和擘饼的时候他们怎样认出耶稣来的事, 都述说了一遍。

36 正说这话的时候, 耶稣亲自站在他们当中, 说: "愿你们平安。"

37 他们非常惊怕, 以为看见了灵。

38 他说: "你们为什么惊慌, 为什么心里疑惑呢?

39 你们看我的手、我的脚, 就知道我是谁。摸我看看, 灵没有骨, 没有肉; 你们看, 我是有的。"

40 说了这话, 就把手和脚给他们看。

41 他们欢喜到不敢相信, 并且很惊奇。耶稣说: "你们这里有什么吃的没有?"

42 他们就给了他一片烧鱼。

43 他接过来, 在他们面前吃了。

44 主对他们说: "这就是我从前与你们同在的时候, 对你们说过的话: 摩西的律法、先知书和诗篇上所记关于我的一切事, 都必定应验。"

45 于是他开他们的心窍, 使他们明白圣经;

46 又说: "经上这样记着: 基督必须受害, 第三天从死人中复活。

47 人要奉他的名, 传讲悔改与赦罪的道, 从耶路撒冷起, 直传到万国。

48 你们就是这些事的见证。

49 我要使我父的应许临到你们身上, 你们当在城里等候, 直到得着从上面来的能力。"

50 主带他们出去, 到了伯大尼附近, 举手给他们祝福。

51 正在祝福的时候, 他就离开他们, 被接到天上去了。

52 他们就敬拜他, 欢欢喜喜地回到耶路撒冷,

53 常常在殿里称颂 神。

1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.

2 Men de fant stenen veltet fra graven,

3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.

4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;

5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?

6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa

7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!

8 Da kom de hans ord i hu.

9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,

11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.

12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.

13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,

14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.

15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;

16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.

18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?

19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,

20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.

22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,

23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;

24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!

26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.

29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;

31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:

34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!

35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.

38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?

39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.

40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?

42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,

43 og han tok det og åt for deres øine.

44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.

45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.

46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,

47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

48 I er vidner om dette.

49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.

50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;

51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.

52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.