1 And Peter and John went up together into the temple at the hour of prayer, {which is} the ninth {hour};

2 and a certain man who was lame from his mother's womb was being carried, whom they placed every day at the gate of the temple called Beautiful, to ask alms of those who were going into the temple;

3 who, seeing Peter and John about to enter into the temple, asked to receive alms.

4 And Peter, looking stedfastly upon him with John, said, Look on us.

5 And he gave heed to them, expecting to receive something from them.

6 But Peter said, Silver and gold I have not; but what I have, this give I to thee: In the name of Jesus Christ the Nazaraean rise up and walk.

7 And having taken hold of him {by} the right hand he raised him up, and immediately his feet and ankle bones were made strong.

8 And leaping up he stood and walked, and entered with them into the temple, walking, and leaping, and praising God.

9 And all the people saw him walking and praising God;

10 and they recognised him, that it was *he* who sat for alms at the Beautiful gate of the temple; and they were filled with wonder and amazement at what had happened to him.

1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.

2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.

3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.

4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!

5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.

6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!

7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,

8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.

9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,

10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.