1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 He waiata; he pikitanga. He ki tenei ma Iharaira, Ka maha a ratou tukinotanga i ahau o toku tamarikitanga ake;2 Ka maha a ratou tukinotanga i ahau o toku tamarikitanga ake; heoi kihai ahau i taea e ratou.3 I parautia toku tuara e nga kaiparau; he roa a ratou parautanga.4 He tika ta Ihowa: motu pu i a ia nga aho a te hunga kino.5 Kia whakama, kia whakahokia ki muri, te hunga katoa e kino nei ki Hiona.6 Kia rite ratou ki te tarutaru i nga tuanui, e memenge nei i te mea kiano i tupu ake.7 E kore nei e ki te ringa o te kaikoti, te uma hoki o te kaipaihere.8 E kore ano te hunga e haere ana i te taha e mea, Kia tau ki a koutou te manaaki a Ihowa: ko ta matou manaaki tenei ki a koutou i runga i te ingoa o Ihowa.