1 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

1 He waiata; he pikitanga. Na Rawiri. E Ihowa, ehara toku i te ngakau whakapehapeha: ehara ano oku i te kanohi whakakake: kahore hoki ahau e rahurahu ki nga mea nunui, e kore nei e taea e ahau.2 He pono kua meinga e ahau toku wairua kia tau, a kia mahaki, pera i to te tamaiti kua wehea i te u o tona whaea: he rite toku wairua ki te tamaiti katahi nei ka wehe i te u.3 E Iharaira, kia tumanako ki a Ihowa: aianei a ake tonu atu.