1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}

1 Whakamoemititia a Ihowa; he pai hoki te himene ki to tatou Atua: ahuareka rawa, ataahua tonu te whakamoemiti.2 Ko Ihowa hei hanga i Hiruharama: mana hoki nga whati o Iharaira e kohikohi.3 Ko ia hei rongoa i te hunga ngakau maru: mana e takai o ratou wahi mamae.4 E taua ana e ia nga whetu, te maha: e huaina ana hoki e ia o ratou ingoa katoa.5 He nui to tatou Ariki, he nui hoki tona kaha: e kore e taea tona matauranga te whakaaro.6 Ko Ihowa te kaitautoko mo te hunga mahaki: ka turakina e ia te hunga kino ki te whenua.7 Waiata, whakawhetai ki a Ihowa: himene i runga i te hapa ki to tatou Atua:8 Ko ia nei te kaiuwhi i te rangi ki nga kapua, te kaihanga i te ua mo te whenua: e whakatupu ana ia i te tarutaru ki runga ki nga maunga.9 E homai ana e ia he kai ma te kirehe: ma nga pi raweni hoki ina tangi.10 E kore ia e ahuareka ki te kaha o te hoiho: e kore ia e manako ki nga waewae o te tangata.11 E manako ana a Ihowa ki te hunga e wehi ana i a ia, ki te hunga e tumanako ana ki tona aroha.12 Whakamoemititia a Ihowa, e Hiruharama: whakamoemititia tou Atua, e Hiona.13 Nana nei hoki i whakakaha nga tutaki o ou tatau: manaakitia ana e ia au tamariki i roto i a koe.14 Nana ano i mau ai te rongo i roto i ou rohe: nana koe i makona ai i te witi pai rawa.15 E tukua ana e ia tana kupu ki te whenua: tere rawa te rere o tana kupu.16 E homai ana e ia te hukarere ano he huruhuru hipi: e whakatitaritaria ana te haupapa ano he pungarehu.17 Maka mai ana e ia tana hauhunga ano he maramara: ko wai e tu i mua i tana matao?18 E tukua ana e ia tana kupu, a whakarewaina ana aua mea: ka meinga tana hau kia pupuhi, rere ana nga wai.19 E whakakitea ana e ia tana kupu ki a Hakopa; ana tikanga, me ana whakaritenga ki a Iharaira.20 Kahore i pera tana hanga ki tetahi iwi; kihai ano ana whakaritenga i mohiotia e ratou. whakamoemititia a Ihowa.