1 Mictam de David. Garde-moi, ô [Dieu] Fort! car je me suis confié en toi.2 [Mon âme!] tu as dit à l'Eternel : Tu es le Seigneur, mon bien ne va pas jusqu'à toi,3 [Mais] aux Saints qui sont en la terre, et à ces personnes distinguées, en qui je prends tout mon plaisir.4 Les angoisses de ceux qui courent après un autre, seront multipliées. Je ne ferai point leurs aspersions de sang, et leur nom ne passera point par ma bouche.5 L'Eternel est la part de mon héritage, et de mon breuvage; tu maintiens mon lot.6 Les cordeaux me sont échus en des lieux agréables, et un très bel héritage m'a été accordé.7 Je bénirai l'Eternel, qui me donne conseil, [je le bénirai] même durant les nuits dans lesquelles mes reins m'enseignent.8 Je me suis toujours proposé l'Eternel devant moi; [et] puisqu'il est à ma droite, je ne serai point ébranlé.9 C'est pourquoi mon cœur s'est réjoui, et ma langue s'est égayée; aussi ma chair habitera avec assurance.10 Car tu n'abandonneras point mon âme au sépulcre, [et] tu ne permettras point que ton bien-aimé sente la corruption.11 Tu me feras connaître le chemin de la vie; ta face est un rassasiement de joie; il y a des plaisirs à ta droite pour jamais.
1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.4 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}5 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.6 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.7 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.