1 Venez, chantons à l'Eternel, jetons des cris de réjouissance au rocher de notre salut.2 Allons au-devant de lui en lui présentant nos louanges; et jetons devant lui des cris de réjouissance en chantant des Psaumes.3 Car l'Eternel est un [Dieu] Fort[et] grand, et il est un grand Roi par-dessus tous les dieux.4 Les lieux les plus profonds de la terre sont en sa main, et les sommets des montagnes sont à lui.5 C'est à lui qu'appartient la mer, car lui-même l'a faite, et ses mains ont formé le sec.6 Venez, prosternons-nous, inclinons-nous, et mettons-nous à genoux devant l'Eternel qui nous a faits.7 Car il est notre Dieu, et nous sommes le peuple de sa pâture, et les brebis de sa conduite. Si vous entendez aujourd'hui sa voix,8 N'endurcissez point votre cœur, comme en Mériba, [et] comme à la journée de Massa, au désert;9 Là où vos pères m'ont tenté et éprouvé; et aussi ont-ils vu mes œuvres.10 J'ai été ennuyé de cette génération durant quarante ans, et j'ai dit : c'est un peuple dont le cœur s'égare; et ils n'ont point connu mes voies;11 C'est pourquoi j'ai juré en ma colère, s'ils entrent dans mon repos.
1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.