1 Psaume des enfants de Coré, [donné] au maître chantre, [pour le chanter] sur Guittith. Eternel des armées, combien sont aimables tes Tabernacles!2 Mon âme désire ardemment, et même elle défaut après les parvis de l'Eternel; mon cœur et ma chair tressaillent de joie après le [Dieu] Fort et vivant.3 Le passereau même a bien trouvé sa maison, et l'hirondelle son nid, où elle a mis ses petits; tes autels, ô Eternel des armées! mon Roi, et mon Dieu!4 Ô que bien-heureux sont ceux qui habitent en ta maison, et qui te louent incessamment! Sélah.5 Ô que bien-heureux est l'homme dont la force est en toi, et ceux au cœur desquels sont les chemins battus!6 Passant par la vallée de Baca ils la réduisent en fontaine; la pluie aussi comble les marais.7 Ils marchent avec force pour se présenter devant Dieu en Sion.8 Eternel Dieu des armées, écoute ma requête; Dieu de Jacob, prête l'oreille; Sélah.9 Ô Dieu, notre bouclier, vois, et regarde la face de ton Oint.10 Car mieux vaut un jour en tes parvis, que mille [ailleurs]. J'aimerais mieux me tenir à la porte en la maison de mon Dieu, que de demeurer dans les tentes des méchants.11 Car l'Eternel Dieu nous est un soleil et un bouclier ; l'Eternel donne la grâce et la gloire, et il n'épargne aucun bien à ceux qui marchent dans l'intégrité.12 Eternel des armées, ô que bien-heureux est l'homme qui se confie en toi!
1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.