1 Ein Lied; ein Psalm. Von den Kindern Korahs.

2 Groß ist der HERR und hoch gelobt in der Stadt unsres Gottes, auf seinem heiligen Berge.

3 Schön erhebt sich der Berg Zion, die Freude des ganzen Landes; auf der Seite gegen Mitternacht ist die Stadt des großen Königs.

4 Gott ist in ihren Palästen bekannt als eine feste Burg.

5 Denn siehe, Könige haben sich verbündet und sind miteinander vorübergezogen.

6 Sie haben sich verwundert, als sie solches sahen; sie erschraken und flohen davon.

7 Zittern ergriff sie daselbst, Angst wie eine Gebärende.

8 Durch den Ostwind zerbrichst du Tarsisschiffe.

9 Wie wir's gehört, so haben wir's gesehen in der Stadt des HERRN der Heerscharen, in der Stadt unsres Gottes. Gott wird sie erhalten bis in Ewigkeit. (Pause.)

10 Wir gedenken, o Gott, deiner Gnade inmitten deines Tempels.

11 O Gott, wie dein Name, also reicht auch dein Ruhm bis an die Enden der Erde; deine Rechte ist voller Gerechtigkeit.

12 Der Berg Zion freut sich, die Töchter Judas frohlocken um deiner Gerichte willen.

13 Geht rings um Zion, umwandelt sie, zählt ihre Türme!

14 Beachtet ihre Bollwerke, durchgehet ihre Paläste, auf daß ihr es den Nachkommen erzählet,

15 daß dieser Gott unser Gott ist immer und ewig; er führt uns über den Tod hinweg!

1 En sang, en salme; av Korahs barn.

2 Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

3 Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.}

4 Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

5 For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

6 De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

7 Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

8 Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

9 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

10 Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

11 Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

12 Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

13 Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

14 Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

15 For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.