1 Ein Psalmlied; von Asaph.

2 Bleibe nicht stille, o Gott, schweige nicht und halte nicht inne!

3 Denn siehe, deine Feinde toben, und die dich hassen, erheben das Haupt.

4 Sie machen listige Anschläge wider dein Volk, verabreden sich wider deine Schutzbefohlenen.

5 Sie sprechen: »Kommt, wir wollen sie vertilgen, daß sie kein Volk mehr seien, daß des Namens Israel nicht mehr gedacht werde!«

6 Ja, sie fassen einen einmütigen Beschluß, sie schließen einen Bund wider dich;

7 die Zelte Edoms und die Ismaeliter, Moab und die Hagariter;

8 Gebal, Ammon und Amalek, die Philister samt denen zu Tyrus.

9 Auch Assur hat sich mit ihnen befreundet und leiht den Kindern Lots seinen Arm. (Pause.)

10 Tue ihnen wie Midian, wie Sisera, wie Jabin am Bach Kison,

11 die vertilgt wurden zu Endor, zu Dünger wurden fürs Ackerfeld.

12 Mache ihre Edlen wie Oreb und Seb, wie Sebach und Zalmuna alle ihre Fürsten,

13 die da sagen: »Wir wollen die Wohnstätten Gottes für uns erobern!«

14 O Gott, setze sie dem Wirbelsturm aus, mache sie wie Stoppeln vor dem Wind;

15 wie ein Feuer, das den Wald verbrennt, und wie eine Flamme, welche die Berge versengt;

16 also verfolge sie mit deinem Wetter und schrecke sie mit deinem Sturm!

17 Mache ihr Angesicht voll Schande, daß sie deinen Namen suchen, o HERR!

18 Laß sie beschämt und abgeschreckt werden für immer, laß sie schamrot werden und umkommen,

19 so daß sie erfahren müssen, daß du, der du HERR heißest, allein der Höchste bist über die ganze Erde!

1 En sang, en salme av Asaf.

2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

3 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

4 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

5 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

6 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

8 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

9 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

11 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

12 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

13 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

14 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

15 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

16 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

17 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

18 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

19 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!