1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

14 begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

26 straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

1 Better is a dry morsel, and quietness therewith,

Than a house full of feasting with strife.

2 A servant that dealeth wisely shall have rule over a son that causeth shame,

And shall have part in the inheritance among the brethren.

3 The refining pot is for silver, and the furnace for gold;

But Jehovah trieth the hearts.

4 An evil-doer giveth heed to wicked lips;

And a liar giveth ear to a mischievous tongue.

5 Whoso mocketh the poor reproacheth his Maker;

And he that is glad at calamity shall not be unpunished.

6 Children’s children are the crown of old men;

And the glory of children are their fathers.

7 Excellent speech becometh not a fool;

Much less do lying lips a prince.

8 A bribe is as a precious stone in the eyes of him that hath it;

Whithersoever it turneth, it prospereth.

9 He that covereth a transgression seeketh love;

But he that harpeth on a matter separateth chief friends.

10 A rebuke entereth deeper into one that hath understanding

Than a hundred stripes into a fool.

11 An evil man seeketh only rebellion;

Therefore a cruel messenger shall be sent against him.

12 Let a bear robbed of her whelps meet a man,

Rather than a fool in his folly.

13 Whoso rewardeth evil for good,

Evil shall not depart from his house.

14 The beginning of strife is as when one letteth out water:

Therefore leave off contention, before there is quarrelling.

15 He that justifieth the wicked, and he that condemneth the righteous,

Both of them alike are an abomination to Jehovah.

16 Wherefore is there a price in the hand of a fool to buy wisdom,

Seeing he hath no understanding?

17 A friend loveth at all times;

And a brother is born for adversity.

18 A man void of understanding striketh hands,

And becometh surety in the presence of his neighbor.

19 He loveth transgression that loveth strife:

He that raiseth high his gate seeketh destruction.

20 He that hath a wayward heart findeth no good;

And he that hath a perverse tongue falleth into mischief.

21 He that begetteth a fool doeth it to his sorrow;

And the father of a fool hath no joy.

22 A cheerful heart is a good medicine;

But a broken spirit drieth up the bones.

23 A wicked man receiveth a bribe out of the bosom,

To pervert the ways of justice.

24 Wisdom is before the face of him that hath understanding;

But the eyes of a fool are in the ends of the earth.

25 A foolish son is a grief to his father,

And bitterness to her that bare him.

26 Also to punish the righteous is not good,

Nor to smite the noble for their uprightness.

27 He that spareth his words hath knowledge;

And he that is of a cool spirit is a man of understanding.

28 Even a fool, when he holdeth his peace, is counted wise;

When he shutteth his lips, he is esteemed as prudent.