1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. {nemlig for å redde ham}

18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

21 gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, {nemlig for den fattiges nød} får mange forbannelser.

28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

1 The wicked flee when no man pursueth;

But the righteous are bold as a lion.

2 For the transgression of a land many are the princes thereof;

But by men of understanding and knowledge the state thereof shall be prolonged.

3 A needy man that oppresseth the poor

Is like a sweeping rain which leaveth no food.

4 They that forsake the law praise the wicked;

But such as keep the law contend with them.

5 Evil men understand not justice;

But they that seek Jehovah understand all things.

6 Better is the poor that walketh in his integrity,

Than he that is perverse in his ways, though he be rich.

7 Whoso keepeth the law is a wise son;

But he that is a companion of gluttons shameth his father.

8 He that augmenteth his substance by interest and increase,

Gathereth it for him that hath pity on the poor.

9 He that turneth away his ear from hearing the law,

Even his prayer is an abomination.

10 Whoso causeth the upright to go astray in an evil way,

He shall fall himself into his own pit;

But the perfect shall inherit good.

11 The rich man is wise in his own conceit;

But the poor that hath understanding searcheth him out.

12 When the righteous triumph, there is great glory;

But when the wicked rise, men hide themselves.

13 He that covereth his transgressions shall not prosper;

But whoso confesseth and forsaketh them shall obtain mercy.

14 Happy is the man that feareth alway;

But he that hardeneth his heart shall fall into mischief.

15 As a roaring lion, and a ranging bear,

So is a wicked ruler over a poor people.

16 The prince that lacketh understanding is also a great oppressor;

But he that hateth covetousness shall prolong his days.

17 A man that is laden with the blood of any person

Shall flee unto the pit; let no man stay him.

18 Whoso walketh uprightly shall be delivered;

But he that is perverse in his ways shall fall at once.

19 He that tilleth his land shall have plenty of bread;

But he that followeth after vain persons shall have poverty enough.

20 A faithful man shall abound with blessings;

But he that maketh haste to be rich shall not be unpunished.

21 To have respect of persons is not good;

Neither that a man should transgress for a piece of bread.

22 He that hath an evil eye hasteth after riches,

And knoweth not that want shall come upon him.

23 He that rebuketh a man shall afterward find more favor

Than he that flattereth with the tongue.

24 Whoso robbeth his father or his mother, and saith, It is no transgression,

The same is the companion of a destroyer.

25 He that is of a greedy spirit stirreth up strife;

But he that putteth his trust in Jehovah shall be made fat.

26 He that trusteth in his own heart is a fool;

But whoso walketh wisely, he shall be delivered.

27 He that giveth unto the poor shall not lack;

But he that hideth his eyes shall have many a curse.

28 When the wicked rise, men hide themselves;

But when they perish, the righteous increase.