1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal: 2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke. 3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige. 4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo. 5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. 6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød, 9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor, 12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn, 13 en ætt(-)hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! (-) 14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! 17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

19 ¥rnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru. 20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt. 21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut: 22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød, 23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren; 26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget; 27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare; 28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen, 31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk. 32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn! 33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede {enn mere å egge den vrede.} gir trette.

1 The words of Agur the son of Jakeh; the oracle.

The man saith unto Ithiel, unto Ithiel and Ucal:

2 Surely I am more brutish than any man,

And have not the understanding of a man;

3 And I have not learned wisdom,

Neither have I the knowledge of the Holy One.

4 Who hath ascended up into heaven, and descended?

Who hath gathered the wind in his fists?

Who hath bound the waters in his garment?

Who hath established all the ends of the earth?

What is his name, and what is his son’s name, if thou knowest?

5 Every word of God is tried:

He is a shield unto them that take refuge in him.

6 Add thou not unto his words,

Lest he reprove thee, and thou be found a liar.

7 Two things have I asked of thee;

Deny me them not before I die:

8 Remove far from me falsehood and lies;

Give me neither poverty nor riches;

Feed me with the food that is needful for me:

9 Lest I be full, and deny thee, and say, Who is Jehovah?

Or lest I be poor, and steal,

And use profanely the name of my God.

10 Slander not a servant unto his master,

Lest he curse thee, and thou be held guilty.

11 There is a generation that curse their father,

And bless not their mother.

12 There is a generation that are pure in their own eyes,

And yet are not washed from their filthiness.

13 There is a generation, oh how lofty are their eyes!

And their eyelids are lifted up.

14 There is a generation whose teeth are as swords, and their jaw teeth as knives,

To devour the poor from off the earth, and the needy from among men.

15 The horseleach hath two daughters, crying, Give, give.

There are three things that are never satisfied,

Yea, four that say not, Enough:

16 Sheol; and the barren womb;

The earth that is not satisfied with water;

And the fire that saith not, Enough.

17 The eye that mocketh at his father,

And despiseth to obey his mother,

The ravens of the valley shall pick it out,

And the young eagles shall eat it.

18 There are three things which are too wonderful for me,

Yea, four which I know not:

19 The way of an eagle in the air;

The way of a serpent upon a rock;

The way of a ship in the midst of the sea;

And the way of a man with a maiden.

20 So is the way of an adulterous woman;

She eateth, and wipeth her mouth,

And saith, I have done no wickedness.

21 For three things the earth doth tremble,

And for four, which it cannot bear:

22 For a servant when he is king;

And a fool when he is filled with food;

23 For an odious woman when she is married;

And a handmaid that is heir to her mistress.

24 There are four things which are little upon the earth,

But they are exceeding wise:

25 The ants are a people not strong,

Yet they provide their food in the summer;

26 The conies are but a feeble folk,

Yet make they their houses in the rocks;

27 The locusts have no king,

Yet go they forth all of them by bands;

28 The lizard taketh hold with her hands,

Yet is she in kings’ palaces.

29 There are three things which are stately in their march,

Yea, four which are stately in going:

30 The lion, which is mightiest among beasts,

And turneth not away for any;

31 The greyhound; the he-goat also;

And the king against whom there is no rising up.

32 If thou hast done foolishly in lifting up thyself,

Or if thou hast thought evil,

Lay thy hand upon thy mouth.

33 For the churning of milk bringeth forth butter,

And the wringing of the nose bringeth forth blood;

So the forcing of wrath bringeth forth strife.