1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

5 penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

14 Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

1 Boast not thyself of to-morrow;

For thou knowest not what a day may bring forth.

2 Let another man praise thee, and not thine own mouth;

A stranger, and not thine own lips.

3 A stone is heavy, and the sand weighty;

But a fool’s vexation is heavier than they both.

4 Wrath is cruel, and anger is overwhelming;

But who is able to stand before jealousy?

5 Better is open rebuke

Than love that is hidden.

6 Faithful are the wounds of a friend;

But the kisses of an enemy are profuse.

7 The full soul loatheth a honeycomb;

But to the hungry soul every bitter thing is sweet.

8 As a bird that wandereth from her nest,

So is a man that wandereth from his place.

9 Oil and perfume rejoice the heart;

So doth the sweetness of a man’s friend that cometh of hearty counsel.

10 Thine own friend, and thy father’s friend, forsake not;

And go not to thy brother’s house in the day of thy calamity:

Better is a neighbor that is near than a brother far off.

11 My son, be wise, and make my heart glad,

That I may answer him that reproacheth me.

12 A prudent man seeth the evil, and hideth himself;

But the simple pass on, and suffer for it.

13 Take his garment that is surety for a stranger;

And hold him in pledge that is surety for a foreign woman.

14 He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning,

It shall be counted a curse to him.

15 A continual dropping in a very rainy day

And a contentious woman are alike:

16 He that would restrain her restraineth the wind;

And his right hand encountereth oil.

17 Iron sharpeneth iron;

So a man sharpeneth the countenance of his friend.

18 Whoso keepeth the fig-tree shall eat the fruit thereof;

And he that regardeth his master shall be honored.

19 As in water face answereth to face,

So the heart of man to man.

20 Sheol and Abaddon are never satisfied;

And the eyes of man are never satisfied.

21 The refining pot is for silver, and the furnace for gold;

And a man is tried by his praise.

22 Though thou shouldest bray a fool in a mortar with a pestle along with bruised grain,

Yet will not his foolishness depart from him.

23 Be thou diligent to know the state of thy flocks,

And look well to thy herds:

24 For riches are not for ever;

And doth the crown endure unto all generations?

25 The hay is carried, and the tender grass showeth itself,

And the herbs of the mountains are gathered in.

26 The lambs are for thy clothing,

And the goats are the price of the field;

27 And there will be goats’ milk enough for thy food, for the food of thy household,

And maintenance for thy maidens.