1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse(-)den rammer ikke.

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer. 8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære. 9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. {de. den første den beste}

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

12 Ser du en mann som er vis i egne øine(-)det er mere håp for dåren enn for ham.

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann. 22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte. 26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

1 As snow in summer, and as rain in harvest,

So honor is not seemly for a fool.

2 As the sparrow in her wandering, as the swallow in her flying,

So the curse that is causeless alighteth not.

3 A whip for the horse, a bridle for the ass,

And a rod for the back of fools.

4 Answer not a fool according to his folly,

Lest thou also be like unto him.

5 Answer a fool according to his folly,

Lest he be wise in his own conceit.

6 He that sendeth a message by the hand of a fool

Cutteth off his own feet, and drinketh in damage.

7 The legs of the lame hang loose;

So is a parable in the mouth of fools.

8 As one that bindeth a stone in a sling,

So is he that giveth honor to a fool.

9 As a thorn that goeth up into the hand of a drunkard,

So is a parable in the mouth of fools.

10 As an archer that woundeth all,

So is he that hireth a fool and he that hireth them that pass by.

11 As a dog that returneth to his vomit,

So is a fool that repeateth his folly.

12 Seest thou a man wise in his own conceit?

There is more hope of a fool than of him.

13 The sluggard saith, There is a lion in the way;

A lion is in the streets.

14 As the door turneth upon its hinges,

So doth the sluggard upon his bed.

15 The sluggard burieth his hand in the dish;

It wearieth him to bring it again to his mouth.

16 The sluggard is wiser in his own conceit

Than seven men that can render a reason.

17 He that passeth by, and vexeth himself with strife belonging not to him,

Is like one that taketh a dog by the ears.

18 As a madman who casteth firebrands,

Arrows, and death,

19 So is the man that deceiveth his neighbor,

And saith, Am not I in sport?

20 For lack of wood the fire goeth out;

And where there is no whisperer, contention ceaseth.

21 As coals are to hot embers, and wood to fire,

So is a contentious man to inflame strife.

22 The words of a whisperer are as dainty morsels,

And they go down into the innermost parts.

23 Fervent lips and a wicked heart

Are like an earthen vessel overlaid with silver dross.

24 He that hateth dissembleth with his lips;

But he layeth up deceit within him:

25 When he speaketh fair, believe him not;

For there are seven abominations in his heart:

26 Though his hatred cover itself with guile,

His wickedness shall be openly showed before the assembly.

27 Whoso diggeth a pit shall fall therein;

And he that rolleth a stone, it shall return upon him.

28 A lying tongue hateth those whom it hath wounded;

And a flattering mouth worketh ruin.