1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias’menn har samlet:

2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, 10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

13 Som kjølende sne {de. en ved sne avkjølt drikk.} i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

27 ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

1 These also are proverbs of Solomon, which the men of Hezekiah king of Judah copied out.

2 It is the glory of God to conceal a thing;

But the glory of kings is to search out a matter.

3 As the heavens for height, and the earth for depth,

So the heart of kings is unsearchable.

4 Take away the dross from the silver,

And there cometh forth a vessel for the refiner:

5 Take away the wicked from before the king,

And his throne shall be established in righteousness.

6 Put not thyself forward in the presence of the king,

And stand not in the place of great men:

7 For better is it that it be said unto thee, Come up hither,

Than that thou shouldest be put lower in the presence of the prince,

Whom thine eyes have seen.

8 Go not forth hastily to strive,

Lest thou know not what to do in the end thereof,

When thy neighbor hath put thee to shame.

9 Debate thy cause with thy neighbor himself,

And disclose not the secret of another;

10 Lest he that heareth it revile thee,

And thine infamy turn not away.

11 A word fitly spoken

Is like apples of gold in network of silver.

12 As an ear-ring of gold, and an ornament of fine gold,

So is a wise reprover upon an obedient ear.

13 As the cold of snow in the time of harvest,

So is a faithful messenger to them that send him;

For he refresheth the soul of his masters.

14 As clouds and wind without rain,

So is he that boasteth himself of his gifts falsely.

15 By long forbearing is a ruler persuaded,

And a soft tongue breaketh the bone.

16 Hast thou found honey? eat so much as is sufficient for thee,

Lest thou be filled therewith, and vomit it.

17 Let thy foot be seldom in thy neighbor’s house,

Lest he be weary of thee, and hate thee.

18 A man that beareth false witness against his neighbor

Is a maul, and a sword, and a sharp arrow.

19 Confidence in an unfaithful man in time of trouble

Is like a broken tooth, and a foot out of joint.

20 As one that taketh off a garment in cold weather, and as vinegar upon soda,

So is he that singeth songs to a heavy heart.

21 If thine enemy be hungry, give him bread to eat;

And if he be thirsty, give him water to drink:

22 For thou wilt heap coals of fire upon his head,

And Jehovah will reward thee.

23 The north wind bringeth forth rain;

So doth a backbiting tongue an angry countenance.

24 It is better to dwell in the corner of the housetop,

Than with a contentious woman in a wide house.

25 As cold waters to a thirsty soul,

So is good news from a far country.

26 As a troubled fountain, and a corrupted spring,

So is a righteous man that giveth way before the wicked.

27 It is not good to eat much honey;

So for men to search out their own glory is grievous.

28 He whose spirit is without restraint

Is like a city that is broken down and without walls.