1 And he spoke also a parable to them to the purport that they should always pray and not faint,

2 saying, There was a judge in a city, not fearing God and not respecting man:

3 and there was a widow in that city, and she came to him, saying, Avenge me of mine adverse party.

4 And he would not for a time; but afterwards he said within himself, If even I fear not God and respect not man,

5 at any rate because this widow annoys me I will avenge her, that she may not by perpetually coming completely harass me.

6 And the Lord said, Hear what the unjust judge says.

7 And shall not God at all avenge his elect, who cry to him day and night, and he bears long as to them?

8 I say unto you that he will avenge them speedily. But when the Son of man comes, shall he indeed find faith on the earth?

1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.

3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!

4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,

5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!

7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?