1 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,2 da blev Juda hans* helligdom, Israel hans rike. / {* Herrens.}3 Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.4 Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.5 Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,6 I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?7 For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!

1 Quando Israele uscì dall’Egitto, e la casa di Giacobbe di fra un popolo dal linguaggio strano,2 Giuda divenne il santuario dell’Eterno; Israele, suo dominio.3 Il mare lo vide e fuggì, il Giordano tornò addietro.4 I monti saltarono come montoni, i colli come agnelli.5 Che avevi, o mare, che fuggisti? E tu, Giordano, che tornasti addietro?6 E voi, monti, che saltaste come montoni, e voi, colli, come agnelli?7 Trema, o terra, alla presenza del Signore, alla presenza dell’Iddio di Giacobbe,8 che mutò la roccia in istagno, il macigno in sorgente d’acqua.