1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Canto dei pellegrinaggi. O Eterno, io grido a te da luoghi profondi!2 Signore, ascolta il mio grido; siano le tue orecchie attente alla voce delle mie supplicazioni!3 O Eterno, se tu poni mente alle iniquità, Signore, chi potrà reggere?4 Ma presso te v’è perdono affinché tu sia temuto.5 Io aspetto l’Eterno, l’anima mia l’aspetta, ed io spero nella sua parola.6 L’anima mia anela al Signore più che le guardie non anelino al mattino, più che le guardie al mattino.7 O Israele, spera nell’Eterno, poiché presso l’Eterno è benignità e presso di lui è abbondanza di redenzione.8 Ed egli redimerà Israele da tutte le sue iniquità.