1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

1 Canto dei pellegrinaggi. Nella mia distretta ho invocato l’Eterno, ed egli m’ha risposto.2 O Eterno, libera l’anima mia dalle labbra bugiarde, dalla lingua fraudolenta.3 Che ti sarà dato e che ti sarà aggiunto, o lingua fraudolenta?4 Frecce di guerriero, acute, con carboni di ginepro.5 Misero me che soggiorno in Mesec, e dimoro fra le tende di Kedar!6 L’anima mia troppo a lungo ha dimorato con colui che odia la pace!7 Io sono per la pace; ma, non appena parlo, essi sono per la guerra.