1 Til sangmesteren; av David; til ihukommelse.2 Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!3 La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!4 La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld!5 La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud!6 For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!

1 Per il Capo de’ musici. Di Davide; per far ricordare.} Affrettati, o Dio, a liberarmi! O Eterno, affrettati in mio aiuto!2 Sian confusi e svergognati quelli che cercano l’anima mia! Voltin le spalle e sian coperti d’onta quelli he prendon piacere nel mio male!3 Indietreggino, in premio del loro vituperio, quelli che dicono: Ah! Ah!…4 Gioiscano e si rallegrino in te, tutti quelli che ti cercano; e quelli che amano la tua salvezza dicano del continuo: Sia magnificato Iddio!5 Quanto a me son misero e bisognoso; o Dio, affrettati a venire a me; tu sei il mio aiuto e il mio liberatore, o Eterno, non tardare!