1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 Canto dei pellegrinaggi. Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza! Lo dica pure Israele:2 Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza; eppure, non hanno potuto vincermi.3 Degli aratori hanno arato sul mio dorso, v’hanno tracciato i loro lunghi solchi.4 L’Eterno è giusto; egli ha tagliato le funi degli empi.5 Siano confusi e voltin le spalle tutti quelli che odiano Sion!6 Siano come l’erba dei tetti, che secca prima di crescere!7 Non se n’empie la mano il mietitore, né le braccia chi lega i covoni;8 e i passanti non dicono: La benedizione dell’Eterno sia sopra voi; noi vi benediciamo nel nome dell’Eterno!