1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Venite, cantiamo con giubilo all’Eterno, mandiamo grida di gioia alla ròcca della nostra salvezza!2 Presentiamoci a lui con lodi, celebriamolo con salmi!3 Poiché l’Eterno è un Dio grande, e un gran Re sopra tutti gli dèi.4 Nelle sue mani stanno le profondità della terra, e le altezze de’ monti son sue.5 Suo è il mare, perch’egli l’ha fatto, e le sue mani han formato la terra asciutta.6 Venite, adoriamo e inchiniamoci, inginocchiamoci davanti all’Eterno che ci ha fatti!7 Poich’egli è il nostro Dio, e noi siamo il popolo ch’egli pasce, e il gregge che la sua mano conduce.8 Oggi, se udite la sua voce, non indurate il vostro cuore come a Meriba, come nel giorno di Massa nel deserto,9 quando i vostri padri mi tentarono, mi provarono e videro l’opera mia.10 Quarant’anni ebbi in disgusto quella generazione, e dissi: E’ un popolo sviato di cuore, e non han conosciuto le mie vie.11 Perciò giurai nell’ira mia: Non entreranno nel mio riposo!