1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

1 Alors Bildad, de Shuach, prit la parole et dit:

2 Quand finirez-vous ces discours? Ayez du bon sens, et ensuite parlons.

3 Pourquoi sommes-nous regardés comme des bêtes, et sommes-nous stupides à vos yeux?

4 O toi qui te déchires toi-même dans ta fureur, la terre sera-t-elle abandonnée à cause de toi, et le rocher sera-t-il transporté hors de sa place?

5 Oui, la lumière du méchant s'éteindra, et la flamme de son feu ne brillera pas.

6 La lumière s'obscurcira dans sa tente, et la lampe s'éteindra au-dessus de lui.

7 Ses pas si puissants seront restreints, et son propre conseil le renversera.

8 Car il sera pris dans les filets par ses pieds, et il marchera sur le piège.

9 Le lacet le tiendra par le talon, et le filet le saisira:

10 Une corde est cachée pour lui sous terre, et une trappe sur son sentier.

11 De tous côtés des terreurs l'assiégeront, et feront courir ses pieds çà et là.

12 Sa vigueur sera affamée; la calamité se tiendra prête à ses côtés.

13 Il dévorera les membres de son corps, il dévorera ses membres, le premier-né de la mort!

14 On l'arrachera de sa tente, objet de sa confiance; on l'amènera au roi des épouvantements.

15 On habitera dans sa tente, qui ne sera plus à lui; le soufre sera répandu sur sa demeure.

16 En bas ses racines sécheront, et en haut ses branches seront coupées.

17 Sa mémoire disparaîtra de la terre, et on ne prononcera plus son nom sur les places.

18 On le chassera de la lumière dans les ténèbres, et on le bannira du monde.

19 Il n'aura ni lignée, ni descendance au milieu de son peuple, ni survivant dans ses habitations.

20 Ceux d'Occident seront stupéfaits du jour de sa ruine, et ceux d'Orient en seront saisis d'horreur.

21 Tel est le sort de l'injuste. Telle est la destinée de celui qui ne connaît pas Dieu.